Slik søker du om uføretrygd

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Å søke om uføretrygd handler mest om å dokumentere at arbeidsevnen din er varig nedsatt – og at behandling og tiltak allerede er forsøkt.

Enkelt forklart består søknaden av tre deler: du fyller ut selve søknaden hos NAV, legen din leverer en medisinsk vurdering, og NAV samler inn dokumentasjon på hva som er prøvd for å få deg tilbake i arbeid. Når helheten viser at du ikke kan jobbe som før på varig basis, kan du få innvilget trygd.

De fleste søker ikke om uføretrygd «fra null». Som regel kommer du fra en periode med sykepenger og deretter arbeidsavklaringspenger (AAP). Mye av dokumentasjonen er da allerede på plass gjennom oppfølgingen du har hatt underveis.

I denne guiden går vi gjennom kravene, hvilke papirer du trenger, hvordan du fyller ut og sender søknaden, hvor lang tid det tar, og hva du gjør hvis du får avslag. Er du usikker på om du i det hele tatt kvalifiserer, bør du først lese uføretrygd forklart.

Hvilke krav må være oppfylt før du søker?

Før NAV kan innvilge uføretrygd, må disse vilkårene være på plass:

• Alder 18–67 år og medlemskap i folketrygden (vanligvis de siste fem årene).
• Hensiktsmessig behandling er gjennomført for å bedre helsen.
• Arbeidsrettede tiltak er forsøkt for å bedre arbeidsevnen.
• Varig nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade (40 prosent hvis du kommer fra AAP).

Poenget med kravet om behandling og tiltak er at uføretrygd er siste utvei – etter at andre muligheter for å komme i arbeid er prøvd. Les mer om hele veien fram, fra AAP-perioden og overgangen, og om økonomien når du blir ufør.

Hvilken dokumentasjon trenger du?

God dokumentasjon er det viktigste for at søknaden skal gå raskt og bli innvilget. Du bør ha klart:

• Legeerklæring/medisinsk vurdering som beskriver diagnose, funksjon og prognose
• Oversikt over behandling som er gjennomført, og resultatet av den
• Dokumentasjon på arbeidsrettede tiltak (fra AAP-perioden eller oppfølging)
• Aktivitetsplan og oppfølgingsnotater fra NAV
• Opplysninger om inntekt de siste årene (brukes til å beregne beløpet)
• Eventuelle uttalelser fra spesialister

Inntektshistorikken er viktig fordi beløpet beregnes ut fra de tre beste av de fem siste inntektsårene. Vil du forstå hvordan summen settes, se guiden om hvor mye du får i uføretrygd.

Steg for steg: slik fyller du ut og sender søknaden

1. Logg inn hos NAV. Bruk BankID og finn søknaden om uføretrygd på Ditt NAV.
2. Fyll ut søknaden. Oppgi opplysninger om helse, arbeid, inntekt og familie. Har du barn, registrerer du dette for å få vurdert barnetillegg.
3. Be legen levere medisinsk vurdering. Avtal med fastlegen at den medisinske dokumentasjonen sendes NAV.
4. Last opp vedlegg. Legg ved relevante erklæringer og uttalelser du har selv.
5. Send og følg saken. Du kan følge status på Ditt NAV og får beskjed hvis NAV trenger mer.

Synes du papirarbeidet er uoversiktlig, er fremgangsmåten den samme som for andre ytelser – se den generelle guiden om å søke om ytelser fra NAV.

Hvor lang tid tar søknaden?

Saksbehandlingstiden varierer, men det er vanlig å vente flere måneder. Tiden avhenger av hvor komplett dokumentasjonen er og hvor sammensatt saken er. Du kan følge med på forventet behandlingstid – les mer om saksbehandlingstid hos NAV. En komplett søknad med all dokumentasjon på plass går vanligvis raskere enn en der NAV må be om mer.

Hva skjer hvis du får avslag?

Får du avslag, betyr det ikke nødvendigvis at saken er tapt. Vanlige årsaker er at NAV mener arbeidsevnen ikke er tilstrekkelig avklart, at behandling eller tiltak ikke er godt nok forsøkt, eller at den medisinske dokumentasjonen er for tynn. Du har rett til å klage innen fristen som står i vedtaket.

I en klage bør du svare konkret på begrunnelsen for avslaget og legge ved ny eller utfyllende dokumentasjon. Se hvordan du går fram i guiden om å klage på et NAV-vedtak. Mister du inntekt i ventetiden, kan økonomisk sosialhjelp være en midlertidig løsning.

Vanlige feil som forsinker søknaden

Mange søknader bruker lengre tid enn nødvendig fordi det mangler dokumentasjon eller fordi opplysningene er ufullstendige. De vanligste fallgruvene er:

• Manglende medisinsk dokumentasjon. Hvis legeerklæringen ikke beskriver funksjon og prognose tydelig, må NAV be om mer, og saken stopper opp.
• For tidlig søknad. Søker du før behandling og tiltak er forsøkt, kan saken bli avslått fordi arbeidsevnen ikke anses ferdig avklart.
• Feil eller manglende inntektsopplysninger. Inntekten de siste årene er grunnlaget for beløpet, og feil her kan gi feil utbetaling.
• Glemt barnetillegg. Har du barn, må du registrere det for å bli vurdert for barnetillegg.

Et godt råd er å samle all dokumentasjon før du sender, og å avtale med fastlegen i god tid slik at den medisinske vurderingen er klar samtidig som søknaden. Trenger du hjelp til papirene, kan NAV-kontoret veilede deg, og mange kommuner har også gratis veiledningstjenester.

Hva skjer mens du venter på svar?

Søknadsbehandlingen kan ta måneder, og økonomien i ventetiden er noe du bør planlegge for. Kommer du rett fra AAP og har søkt i tide, vil du normalt fortsatt motta AAP fram til vedtaket er klart. Har du ikke en løpende ytelse, kan perioden bli krevende. Da kan det være aktuelt å se på økonomisk sosialhjelp eller nødhjelp fra NAV for å dekke det aller mest nødvendige. Det kan også hjelpe å lage et stramt budsjett for ventetiden.

Etter at trygden er innvilget

Når søknaden er innvilget, får du et vedtak som viser uføregrad og beløp. Sjekk at skattekortet er riktig, siden uføretrygd skattlegges som lønn. Husk at du kan jobbe ved siden av – les om å jobbe ved siden av uføretrygd og om gradert uføretrygd hvis du fortsatt kan arbeide deler av tiden.

Vedtaket bør du lese nøye. Kontroller at uføregraden, beregningsgrunnlaget og inntektsgrensen stemmer med opplysningene du har gitt. Oppdager du feil – for eksempel at inntektsår mangler eller at barnetillegg ikke er med – er det enklere å få rettet det med en gang enn å oppdage det lenge etterpå. Vil du forstå hvordan kronebeløpet er kommet fram, gir guiden om hvor mye du får i uføretrygd en gjennomgang av regnemåten. Tjener du mer eller mindre enn meldt underveis, bør du oppdatere NAV slik at du unngår en feilutbetaling som senere må betales tilbake.

Til slutt: ta vare på all korrespondanse og dokumentasjon i saken. Skulle du senere ønske å endre uføregrad, klage eller søke om tillegg, er det en stor fordel å ha papirene samlet. En ryddig oversikt gjør også at du raskere kan svare hvis NAV ber om utfyllende opplysninger.

Kan du få hjelp til å søke?

Du trenger ikke å stå alene i prosessen. Fastlegen din er en sentral støttespiller for den medisinske delen, og NAV-veilederen din kan forklare hva som mangler og hva neste steg er. Mange opplever søknaden som overveldende fordi den kommer på et tidspunkt der man allerede er sliten av sykdom. Da kan det hjelpe å ta det i mindre etapper, og å be en pårørende eller en hjelpetjeneste om å lese gjennom før du sender. Noen kommuner og pasientorganisasjoner tilbyr også gratis veiledning. Det viktigste er at dokumentasjonen er komplett og at opplysningene stemmer – det er det som avgjør både tempo og utfall.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg søke uføretrygd selv?

Ja, du sender søknaden selv digitalt hos NAV. Legen leverer den medisinske vurderingen, og NAV bruker dokumentasjon fra oppfølgingen din.

Hvor lang er behandlingstiden?

Det er vanlig å vente flere måneder. En komplett søknad med all dokumentasjon går raskere enn en der NAV må etterspørre mer.

Hva om jeg får avslag?

Du kan klage innen fristen i vedtaket. Svar på begrunnelsen og legg ved utfyllende dokumentasjon.

Når bør jeg søke hvis jeg har AAP?

I god tid før AAP-perioden tar slutt, slik at du unngår et opphold uten inntekt mens søknaden behandles.

Trenger jeg legeerklæring?

Ja. En medisinsk vurdering fra legen som beskriver diagnose, funksjon og prognose, er en sentral del av søknaden.