Arbeidsavklaringspenger (AAP) forklart

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert september 2026

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ytelse fra NAV som sikrer deg inntekt mens sykdom eller skade gjør at du ikke kan jobbe fullt, og du får hjelp til å komme tilbake i arbeid.

Tanken bak AAP er at du skal ha noe å leve av i en periode der arbeidsevnen din er nedsatt, samtidig som NAV og du jobber sammen for å avklare om du kan komme tilbake i jobb – helt eller delvis. Ytelsen er altså både en inntektssikring og en del av et aktivt løp mot arbeid.

AAP kommer ofte inn etter at sykepengene tar slutt. Mens sykepenger som regel varer i inntil ett år, kan AAP gi inntekt over lengre tid mens du behandles, utredes eller deltar i arbeidsrettede tiltak. Du må delta aktivt i en plan – det er ikke en passiv ytelse.

I denne artikkelen forklarer vi enkelt hva AAP er, hvordan beløpet beregnes, hvor lenge du kan få det, og hvilke plikter som følger med. Lurer du på om du kvalifiserer, har vi en egen gjennomgang av hvem som kan få AAP.

Hva er arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspenger er en folketrygdytelse for deg som har fått arbeidsevnen redusert med minst en viss andel på grunn av sykdom eller skade. Formålet er å gi deg inntekt mens du får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak, eller blir vurdert med tanke på arbeid eller eventuelt uføretrygd.

AAP er knyttet til en konkret plan: du og NAV blir enige om hvilke aktiviteter som skal til for å avklare arbeidsevnen din. Det kan være medisinsk behandling, opptrening, utdanning, arbeidstrening eller en kombinasjon. Det er denne aktiviteten som skiller AAP fra rene passive ytelser.

Hvor mye får du i AAP?

AAP beregnes ut fra tidligere arbeidsinntekt. Hovedregelen er at du får cirka 66 prosent av inntektsgrunnlaget ditt. Inntektsgrunnlaget settes vanligvis ut fra inntekten året før arbeidsevnen ble nedsatt, eller et gjennomsnitt av de siste årene – det som gir mest.

Det finnes et tak på hvor høy inntekt som regnes med (knyttet til grunnbeløpet), og det finnes en minsteytelse for deg som har hatt lav eller ingen inntekt. For unge med en alvorlig og varig sykdom kan det dessuten gjelde gunstigere regler, noe vi tar for oss i artikkelen om ung ufør.

Vil du forstå hvor mye du faktisk sitter igjen med, bør du huske at AAP er skattepliktig. Det kan være nyttig å se på hvordan trygd og dagpenger skattlegges, og å sjekke skattekortet og skattetrekket ditt. Detaljer om utbetaling finner du i artikkelen om AAP: beløp, varighet og forlengelse.

Hvor lenge kan du få AAP?

AAP er en tidsbegrenset ytelse. Du kan motta den i en fastsatt maksperiode mens arbeidsevnen din avklares. I særlige tilfeller, der avklaringen tar lengre tid enn forventet, kan perioden forlenges – men det er ikke en automatisk rettighet.

Når perioden nærmer seg slutten, vurderer NAV veien videre. Aktuelle utfall kan være at du kommer tilbake i arbeid, går over på uføretrygd hvis arbeidsevnen er varig nedsatt, eller eventuelt søker andre ordninger. Det er derfor klokt å planlegge økonomien ved langvarig sykdom i god tid.

Hvilke plikter har du som mottaker?

AAP forutsetter at du bidrar aktivt. Du må blant annet:

• følge den fastsatte aktivitetsplanen din,
• delta i behandling, tiltak eller utredning som er avtalt,
• sende meldekort jevnlig, slik at NAV vet at du fortsatt har rett til ytelsen,
• melde fra om endringer i helse, inntekt eller livssituasjon.

Følger du ikke opp aktivitetsplikten uten gyldig grunn, kan utbetalingen reduseres eller stanses. AAP er altså en gjensidig avtale: du får inntektssikring, og du bidrar til å avklare arbeidsevnen din.

AAP sammenlignet med andre ytelser

Det er lett å blande sammen de ulike NAV-ytelsene. Her er hovedforskjellene:

For en helhetlig oversikt over hva du kan ha krav på, se vår guide til NAV-ytelser du kan ha krav på og forklaringen på hva folketrygden er.

Hva er en aktivitetsplan, og hvorfor er den så viktig?

Selve kjernen i AAP er aktivitetsplanen. Det er et dokument du og NAV utarbeider sammen, og som beskriver hva som skal til for at du kan komme tilbake i arbeid eller få avklart arbeidsevnen din. Planen er individuell og tilpasses din helsesituasjon og dine muligheter.

En aktivitetsplan kan inneholde medisinsk behandling, opptrening, kurs, utdanning, arbeidstrening eller arbeidsutprøving hos en arbeidsgiver. Underveis følger NAV opp hvordan det går, og planen kan justeres hvis helsa endrer seg eller tiltakene ikke fungerer. Det er denne aktive oppfølgingen som skiller AAP fra en ren passiv inntektssikring.

For deg betyr det at du har både en rettighet og en plikt: du får inntekt, men du må bidra til å nå målene i planen. Klarer du ikke å følge opp på grunn av helsa, er det viktig å melde fra til NAV med en gang, så planen kan tilpasses i stedet for at ytelsen stanses.

Kan AAP kombineres med arbeid og andre inntekter?

Ja, og det er faktisk et viktig poeng med ordningen. AAP er lagt opp slik at det skal lønne seg å prøve seg i arbeid. Jobber du noe ved siden av, fører du timene på meldekortet, og ytelsen reduseres i takt med hvor mye du jobber – ikke krone for krone, men etter hvor stor del av arbeidsevnen du bruker.

Dette gjør det tryggere å teste ut om du tåler å være i jobb, uten å miste hele inntektssikringen med en gang. Mange bruker denne fleksibiliteten til å trappe gradvis opp arbeidsmengden etter hvert som helsa bedrer seg. Vær likevel nøye med å føre riktig på meldekortet, slik at du unngår feilutbetaling fra NAV som du senere må betale tilbake.

Ofte stilte spørsmål

Hva skjer med AAP hvis jeg blir frisk raskere enn ventet?

Blir arbeidsevnen din bedre, og du kan jobbe mer, skal du melde fra til NAV. Da kan AAP trappes ned eller avsluttes i takt med at du kommer tilbake i arbeid. Det er positivt – målet med ordningen er nettopp å få deg helt eller delvis tilbake i jobb.

Er AAP det samme som uføretrygd?

Nei. AAP er en midlertidig ytelse mens arbeidsevnen avklares, mens uføretrygd er for varig nedsatt arbeidsevne. Mange går over fra AAP til uføretrygd hvis det viser seg at de ikke kan komme tilbake i arbeid.

Kan jeg jobbe litt mens jeg mottar AAP?

Ja. AAP kan kombineres med arbeid, og du fører timene du jobber på meldekortet. Ytelsen reduseres da i takt med hvor mye du jobber, slik at det skal lønne seg å prøve seg i arbeid.

Må jeg være helt arbeidsufør for å få AAP?

Nei. Det holder at arbeidsevnen din er redusert med minst en viss andel på grunn av sykdom eller skade. Du kan altså ha AAP selv om du klarer noe arbeid.

Får jeg AAP automatisk når sykepengene tar slutt?

Nei, du må søke AAP selv, og NAV vurderer om vilkårene er oppfylt. Søk i god tid før sykepengene løper ut for å unngå opphold i inntekten.