Sykepenger: regler, beløp og varighet

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Sykepenger skal erstatte arbeidsinntekten din når du er for syk til å jobbe, slik at du beholder en stabil inntekt mens du blir frisk.

De aller fleste tenker at sykepenger «bare kommer» når man blir syk, men systemet er litt mer sammensatt. Den første tiden betaler arbeidsgiveren, deretter overtar NAV. Hvor mye du får, henger sammen med inntekten din, og hvor lenge du får det, er begrenset i tid.

Det enkle bildet er dette: er du i jobb og blir syk, får du som hovedregel full lønn i form av sykepenger – opp til et visst inntektstak. Du trenger ikke å gjøre noe spesielt for at arbeidsgiveren skal betale de første ukene, men når NAV overtar, må vilkårene være oppfylt og dokumentasjonen være på plass.

I denne guiden ser vi på hvem som har rett til sykepenger, hvordan beløpet beregnes ut fra grunnbeløpet (G) og inntekten din, hva arbeidsgiverperioden er, hvor lenge du kan få sykepenger, og hva som skjer når sykepengeåret er over. Vil du se hvordan en sykmelding fungerer i praksis, kan du lese om sykmelding og oppfølging på jobb.

Hvem har rett til sykepenger?

For å ha rett til sykepenger fra NAV må noen grunnvilkår være oppfylt. Du må ha vært i arbeid en viss tid (opptjeningstid), ha en inntekt over et minstenivå, og være arbeidsufør på grunn av egen sykdom eller skade.

• Arbeidstaker: Du må normalt ha vært i jobb i minst fire uker før du ble syk.
• Inntektskrav: Inntekten må være over et minstebeløp knyttet til grunnbeløpet.
• Dokumentert arbeidsuførhet: Du må være syk på en måte som gjør at du ikke kan jobbe – og det må dokumenteres med egenmelding eller sykmelding.

Reglene er litt ulike for ulike grupper. Selvstendig næringsdrivende har for eksempel dårligere dekning enn ansatte med mindre du tegner forsikring, og frilansere har sine egne satser. I denne artikkelen er det vanlige arbeidstakere som er hovedtemaet.

Hva er arbeidsgiverperioden?

De første 16 kalenderdagene av et sykefravær kalles arbeidsgiverperioden. I denne perioden er det arbeidsgiveren din – ikke NAV – som betaler sykepengene. Først når denne perioden er over, overtar NAV ansvaret for utbetalingen.

Dette har praktisk betydning. Korte sykefravær håndteres helt og holdent av arbeidsgiveren, ofte basert på egenmelding. Først ved lengre fravær kommer NAV inn i bildet, og da må det normalt foreligge en sykmelding fra lege.

Hvor mye får du i sykepenger?

Som arbeidstaker får du i utgangspunktet sykepenger som tilsvarer full lønn. Men det finnes et viktig tak: NAV dekker inntekt opp til 6 ganger grunnbeløpet (6 G). Tjener du mer enn dette, får du ikke dekket den delen av lønnen som overstiger 6 G – med mindre arbeidsgiveren din velger å dekke resten frivillig.

Grunnbeløpet (G) er et tall folketrygden bruker som «målestokk», og det justeres hvert år. Akkurat hva 6 G utgjør i kroner endres derfor årlig, og du bør sjekke gjeldende grunnbeløp på nav.no. Poenget å huske er prinsippet: full lønn opp til taket, ikke utover.

Selve sykepengegrunnlaget beregnes som regel ut fra inntekten din den siste tiden før du ble syk, omregnet til årsinntekt. Vil du regne på din egen situasjon, kan du bruke en sykepenger-kalkulator for å få et anslag. Det kan også være nyttig å forstå forskjellen på brutto- og nettolønn, siden sykepenger skattlegges som vanlig lønn.

Hvor lenge kan du få sykepenger?

Sykepenger er en korttidsytelse. Du kan maksimalt få sykepenger i 52 uker – altså ett år. Arbeidsgiverperioden teller med i denne tiden. Når du har brukt opp sykepengerettighetene dine, stopper utbetalingen.

For å bygge opp ny rett til sykepenger må du normalt være helt arbeidsfør i en sammenhengende periode (vanligvis 26 uker). Er du fortsatt syk når sykepengeåret er over, finnes det andre ordninger – se neste seksjon.

Hva skjer når sykepengene tar slutt?

Blir du ikke frisk i løpet av sykepengeåret, faller du ikke uten videre utenfor systemet. Den vanligste neste ytelsen er arbeidsavklaringspenger (AAP), som er ment for deg som trenger lengre tid på å komme tilbake i arbeid eller bli avklart.

For noen ender veien i uføretrygd hvis arbeidsevnen er varig nedsatt. AAP og uføretrygd beregnes på andre måter enn sykepenger og gir vanligvis lavere utbetaling, så overgangen merkes ofte på økonomien. Det er lurt å være forberedt – les gjerne om økonomi ved langvarig sykdom for praktiske råd.

Hvordan søker du om sykepenger?

For arbeidstakere går det meste av seg selv, men du har likevel noen oppgaver. Du må sende sykmeldingen til arbeidsgiveren og deretter sende inn selve søknaden om sykepenger via nav.no etter at sykmeldingsperioden er over. I søknaden bekrefter du blant annet at opplysningene stemmer, og om du har vært i aktivitet.

Det er viktig å sende søknaden i tide. Sykepenger kan som hovedregel bare gis et begrenset antall måneder tilbake i tid, så venter du for lenge, risikerer du å tape penger du egentlig hadde krav på. Trenger du en generell innføring i hvordan du går frem, kan du lese om hvordan du søker om ytelser fra NAV. Er du uenig i et vedtak, kan du klage på NAV-vedtaket innen fristen.

Saksbehandlingen tar normalt litt tid, særlig den første utbetalingen fra NAV. Det er en grunn til å ha litt penger på en bufferkonto – du vil sjelden stå helt uten inntekt, men det kan gå noen uker før alt er på plass. Vil du vite mer om hvor lenge ulike saker tar, se saksbehandlingstid hos NAV.

Sykepenger i spesielle situasjoner

Reglene over gjelder vanlige arbeidstakere, men sykepenger dukker også opp i andre sammenhenger. Her er noen tilfeller det er greit å kjenne til:

• Sykt barn: Er barnet ditt sykt, bruker du omsorgsdager (tidligere kalt «sykt barn-dager»), ikke vanlige sykepenger. Det er en egen ordning med eget antall dager.
• Graviditet: Kan du ikke jobbe på grunn av risiko i svangerskapet, kan svangerskapspenger være riktig ytelse i stedet for sykepenger.
• Arbeidsledig: Mottar du dagpenger og blir syk, kan du ha rett til sykepenger beregnet ut fra dagpengene.
• Delvis i jobb: Er du delvis sykmeldt, får du lønn for den delen du jobber og sykepenger for resten (gradert sykmelding).

Felles for alt dette er at riktig dokumentasjon og riktige opplysninger er avgjørende. Fører du opp feil, kan det føre til en feilutbetaling fra NAV som senere må betales tilbake.

Egenmelding eller sykmelding?

Ved kortere fravær kan du ofte bruke egenmelding, det vil si at du selv melder fra om at du er syk uten legeerklæring. Hvor mange egenmeldingsdager du har, avhenger blant annet av om arbeidsplassen er en IA-virksomhet. Ved lengre fravær trenger du sykmelding fra lege.

Sykmelding kan også være gradert, slik at du jobber delvis og er sykmeldt delvis. Dette er ofte bra både for økonomien og for å holde kontakten med arbeidslivet. Mer om dette finner du i artikkelen om sykmelding og oppfølging.

Ofte stilte spørsmål

Får jeg full lønn når jeg er sykmeldt?

Som arbeidstaker får du i utgangspunktet sykepenger som tilsvarer full lønn, men bare opp til 6 G. Tjener du mer, dekkes ikke det overskytende av NAV med mindre arbeidsgiveren gjør det frivillig.

Betaler arbeidsgiver eller NAV sykepengene mine?

Arbeidsgiveren betaler de første 16 dagene (arbeidsgiverperioden). Fra dag 17 overtar NAV utbetalingen, forutsatt at vilkårene er oppfylt.

Hvor lenge kan jeg være sykmeldt med sykepenger?

Du kan få sykepenger i inntil 52 uker. Deretter må du eventuelt søke andre ytelser som AAP, og du må normalt være helt frisk i 26 uker for å bygge opp ny sykepengerett.

Må jeg betale skatt av sykepenger?

Ja. Sykepenger er skattepliktig inntekt på lik linje med lønn, og det trekkes skatt på vanlig måte.

Hva er grunnbeløpet (G)?

Grunnbeløpet er et beløp folketrygden bruker til å beregne mange ytelser. Det justeres hvert år, og brukes her til å sette taket på 6 G for sykepenger. Sjekk gjeldende G på nav.no.