Svangerskapspenger: hvem får, og når?

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert september 2026

Svangerskapspenger er en ytelse fra NAV for friske gravide som ikke kan fortsette i jobben sin fordi arbeidsmiljøet utgjør en risiko for fosteret – og som ikke kan omplasseres til annet arbeid.

Noen jobber kan være farlige å utføre når man er gravid: arbeid med kjemikalier, tunge løft, smittefare eller andre forhold som kan skade fosteret. Hvis du er frisk, men ikke kan fortsette i jobben av slike grunner, finnes svangerskapspenger.

Enkelt forklart er svangerskapspenger til for gravide som vil og kan jobbe, men som ikke får lov fordi arbeidet er risikofylt. Det er altså ikke det samme som sykepenger (som er for syke) eller foreldrepenger (som starter rundt fødselen). Svangerskapspenger fyller gapet når du må slutte å jobbe tidligere enn permisjonen din ellers ville startet.

Et viktig vilkår er at arbeidsgiver først må vurdere om du kan omplasseres til annet, ufarlig arbeid. Først når omplassering ikke er mulig, kan svangerskapspenger være aktuelt. I denne artikkelen ser vi på hvem som har rett, hvordan beløpet beregnes, hvordan du søker, og hvordan ytelsen henger sammen med foreldrepenger.

Hvem har rett på svangerskapspenger?

For å ha rett på svangerskapspenger må du være frisk og gravid, være i arbeid (arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser), og ikke kunne fortsette i jobben fordi den utgjør en dokumentert risiko for deg eller fosteret. Risikoen må være bekreftet, for eksempel av lege, jordmor eller i en arbeidsmiljøvurdering.

Et helt sentralt poeng er kravet om omplassering: arbeidsgiver plikter å forsøke å tilrettelegge eller flytte deg til andre, ufarlige oppgaver. Først når dette beviselig ikke er mulig, kan du få svangerskapspenger. Kan du jobbe deler av stillingen trygt, kan du få graderte svangerskapspenger for den delen du ikke kan utføre.

Du må også ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt rett før behovet oppstår, på samme måte som ved sykepenger og foreldrepenger. Er du selvstendig næringsdrivende, gjelder egne regler for dokumentasjon og beregning.

Svangerskapspenger eller sykepenger – hva er forskjellen?

Mange blander disse to. Skillet er enkelt: er du syk (også med svangerskapsrelaterte plager som bekkenløsning eller alvorlig svangerskapskvalme), bruker du sykepenger. Er du frisk, men jobben er farlig for fosteret, bruker du svangerskapspenger.

Hvilken ytelse som gjelder, avhenger av om du er syk eller frisk, og av tidspunktet i svangerskapet.

Hvor mye får du i svangerskapspenger?

Svangerskapspenger beregnes på samme måte som sykepenger: ut fra inntekten din, opp til et tak på 6 ganger grunnbeløpet (6 G). Tjener du mer enn 6 G, dekker NAV bare inntekt opp til taket – men en del arbeidsgivere dekker differansen i en periode. Grunnbeløpet justeres årlig, så det eksakte takbeløpet finner du hos NAV.

Får du graderte svangerskapspenger fordi du fortsatt kan jobbe litt, utbetales ytelsen for den delen av stillingen du ikke kan utføre. Svangerskapspenger spiser ikke av foreldrepengeperioden din – du får fortsatt full foreldrepengeperiode etterpå.

Hvor lenge varer svangerskapspenger?

Svangerskapspenger løper fra det tidspunktet du må slutte i det risikofylte arbeidet, og fram til tre uker før termin. Da starter normalt den delen av foreldrepermisjonen som mor må ta før fødselen. På den måten henger svangerskapspenger og foreldrepenger sømløst sammen.

Begynner risikoen tidlig i svangerskapet, kan svangerskapspenger derfor vare i mange måneder. Begynner den sent, blir perioden kortere. Det avgjørende er når arbeidet ble for risikofylt og omplassering viste seg umulig.

Typiske yrker der svangerskapspenger er aktuelt

Svangerskapspenger er mest aktuelt i yrker der arbeidsmiljøet kan utgjøre en konkret risiko for fosteret. Det betyr ikke at alle i disse yrkene automatisk får ytelsen – det avhenger alltid av en individuell vurdering og av om omplassering er mulig – men de er ofte aktuelle kandidater.

• Helse- og laboratoriearbeid med eksponering for smitte, cellegift eller andre kjemikalier.
• Industri og renhold med løsemidler, sterke kjemikalier eller tungt fysisk arbeid.
• Bygg og anlegg med tunge løft, vibrasjoner eller farlige stoffer.
• Tannhelse og enkelte verkstedsyrker med eksponering for stoffer som kan være skadelige.
• Arbeid med dyr eller jordbruk der det er smitte- eller skaderisiko.

I mange av disse tilfellene vil arbeidsgiver kunne tilby alternative oppgaver – for eksempel administrativt arbeid eller andre stillinger uten den aktuelle risikoen. Da skal omplassering brukes før svangerskapspenger. Det er først når slik tilrettelegging beviselig ikke lar seg gjøre at ytelsen er aktuell.

Hva gjør du hvis arbeidsgiver ikke tilrettelegger?

Arbeidsgiver har en lovfestet plikt til å tilrettelegge for gravide så langt det er mulig. Opplever du at arbeidsgiver verken tilrettelegger, omplasserer eller dokumenterer hvorfor det ikke går, bør du ta det opp skriftlig. Be om en konkret begrunnelse, og involver gjerne verneombud, tillitsvalgt eller bedriftshelsetjenesten.

God dokumentasjon på at omplassering er forsøkt og ikke lykkes, er nettopp det NAV trenger for å innvilge svangerskapspenger. Får du avslag du mener er feil, kan du klage på vedtaket. Det kan også være nyttig å kjenne dine rettigheter i den bredere oversikten over NAV-ytelser.

Slik søker du om svangerskapspenger

Søknaden gjøres digitalt hos NAV. Du trenger dokumentasjon på risikoen og på at omplassering er vurdert. Vanligvis fyller arbeidsgiver ut en del om arbeidsforholdet og omplasseringsmulighetene, mens lege eller jordmor bekrefter at arbeidet er uforsvarlig å fortsette i.

• Ta opp risikoen med arbeidsgiver tidlig, og be om omplassering
• Få skriftlig bekreftelse hvis omplassering ikke er mulig
• Skaff erklæring fra lege eller jordmor om risikoen
• Søk digitalt hos NAV i god tid
• Planlegg overgangen til foreldrepenger tre uker før termin

Vær ute i god tid, siden saksbehandlingstiden hos NAV kan variere. Se også den generelle guiden til hvordan du søker om ytelser fra NAV, og hvordan du klager hvis du får avslag du mener er feil.

Skatt og samspill med andre ordninger

Svangerskapspenger skattlegges som vanlig lønnsinntekt, akkurat som sykepenger og foreldrepenger. Du får utbetalt et beløp før skatt, og det trekkes skatt på vanlig måte. Les mer om hvordan trygd og ytelser skattlegges.

Etter fødsel går du over på foreldrepenger – husk å vurdere 80 eller 100 prosent dekningsgrad i god tid. Senere kan også kontantstøtte og barnetrygd bli aktuelt. Få med deg hele bildet i artikkelen om økonomi når du får barn, og bruk gjerne en budsjettkalkulator for å planlegge perioden.

Ofte stilte spørsmål

Hvem kan få svangerskapspenger?

Friske, yrkesaktive gravide som ikke kan fortsette i jobben på grunn av en dokumentert risiko for fosteret, og som ikke kan omplasseres til trygt arbeid.

Hva er forskjellen på svangerskapspenger og sykepenger?

Sykepenger er for deg som er syk. Svangerskapspenger er for deg som er frisk, men ikke kan jobbe fordi arbeidet er farlig for fosteret.

Hvor mye får man i svangerskapspenger?

Beløpet beregnes som sykepenger, ut fra inntekten din opp til et tak på 6 G. Eksakt takbeløp avhenger av grunnbeløpet og oppdateres årlig hos NAV.

Hvor lenge varer svangerskapspenger?

Fra du må slutte i det risikofylte arbeidet og fram til tre uker før termin, da foreldrepengeperioden tar over.

Reduserer svangerskapspenger foreldrepengene mine?

Nei. Svangerskapspenger spiser ikke av foreldrepengeperioden. Du får full foreldrepengeperiode etterpå.