Engangsstønad ved fødsel: for deg uten rett til foreldrepenger

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Engangsstønad er et skattefritt engangsbeløp du kan få fra NAV når du får barn, dersom du ikke har tjent opp rett til foreldrepenger.

Mange tror at alle som får barn automatisk får foreldrepenger. Slik er det ikke. Foreldrepenger krever at du har vært i jobb og hatt inntekt i en viss periode før fødselen. Har du ikke det – for eksempel fordi du er student, har vært utenfor arbeidslivet, eller har hatt for lav inntekt – får du i stedet engangsstønad.

Engangsstønaden er nettopp en «engangs»-utbetaling: du får ett fast beløp per barn, ikke månedlige utbetalinger slik som med foreldrepenger. Beløpet er det samme uansett hva du tjente før, og det er skattefritt. Du trenger altså ikke betale skatt av det, og det fyller ikke ut en hel foreldrepermisjon økonomisk – men det er en viktig grunnsikring for den som ellers ville stått helt uten ytelse ved fødsel.

I denne artikkelen forklarer vi enkelt hvem som har rett til engangsstønad, hvor mye du kan få, hvordan du søker, og hva som lønner seg dersom du så vidt er innenfor grensen for foreldrepenger. Vil du ha det store bildet over familieytelser, kan du også lese vår oversikt over barnetrygd og støtteordninger for familier og guiden om økonomi når du får barn.

Hva er engangsstønad?

Engangsstønad er en ytelse fra folketrygden som gis til foreldre som får eller adopterer barn, men som ikke fyller vilkårene for foreldrepenger. Mens foreldrepenger erstatter tapt arbeidsinntekt over en lengre permisjon, er engangsstønad et fast kronebeløp som utbetales én gang per barn.

Tanken bak ordningen er at alle som får barn skal ha en viss økonomisk sikkerhet, også de som ikke har vært i lønnet arbeid. Får du tvillinger eller flere barn samtidig, får du engangsstønad for hvert barn.

Beløpet fastsettes av Stortinget og justeres som regel hvert år. Fordi satsene endres, oppgir vi ikke et eksakt kronebeløp her – sjekk alltid gjeldende sats hos NAV. Det viktige å forstå er prinsippet: det er ett fast beløp, likt for alle som har rett til det, uavhengig av tidligere inntekt.

Hvem har rett til engangsstønad?

Du kan ha rett til engangsstønad hvis du venter barn eller adopterer, og du ikke har opptjent rett til foreldrepenger. For å ha rett til foreldrepenger må du ha hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti månedene før permisjonen starter, og inntekten må ha vært over et visst minstenivå.

Typiske grupper som får engangsstønad i stedet for foreldrepenger:

• Studenter uten arbeidsinntekt ved siden av studiene
• Personer som har vært utenfor arbeidslivet før fødselen
• Personer med for lav eller for kortvarig inntekt til å kvalifisere for foreldrepenger
• Hjemmeværende foreldre

I tillegg gjelder de vanlige vilkårene for medlemskap i folketrygden, som regel at du er bosatt i Norge. Adoptivforeldre kan også ha rett til engangsstønad på linje med foreldre som føder.

Engangsstønad eller foreldrepenger – hva lønner seg?

Foreldrepenger er nesten alltid mer verdt enn engangsstønad for den som har hatt vanlig lønn, fordi foreldrepenger beregnes ut fra inntekten din og utbetales over mange måneder. Engangsstønaden er et enkelt fast beløp.

Hvis du så vidt er innenfor grensen for å kvalifisere til foreldrepenger, kan det derfor lønne seg å sørge for å fylle opptjeningskravet før permisjonen starter. Selv en relativt beskjeden, men sammenhengende inntekt kan utløse foreldrepenger som over tid blir langt høyere enn engangsstønaden. Les mer i artiklene om foreldrepenger forklart og valget mellom 80 eller 100 prosent foreldrepenger.

Hvor mye er engangsstønaden, og er den skattefri?

Engangsstønaden er et fast beløp per barn som Stortinget vedtar, og som normalt oppdateres årlig. Beløpet er likt for alle som har rett til det, uavhengig av tidligere inntekt. Får du flere barn i samme fødsel, får du stønaden per barn.

Engangsstønaden er skattefri. Det betyr at du beholder hele beløpet og ikke trenger å sette av noe til skatt. Det skiller den fra foreldrepenger, som er skattepliktig inntekt på linje med lønn. Vil du forstå hvordan trygdeytelser ellers beskattes, har vi en egen artikkel om skatt på dagpenger og trygd.

Hvordan søker du om engangsstønad?

Du søker om engangsstønad digitalt hos NAV, på samme måte som du søker foreldrepenger. I praksis fyller du ut én søknad, og NAV vurderer om du har rett til foreldrepenger eller engangsstønad ut fra inntekten din.

1. Logg inn hos NAV med elektronisk ID og start søknaden om foreldrepenger/engangsstønad.
2. Oppgi termindato eller dato for adopsjon, og legg ved nødvendig dokumentasjon (for eksempel terminbekreftelse).
3. Send søknaden i god tid. Du kan søke når du er et stykke ut i svangerskapet.
4. Vent på vedtak. NAV behandler søknaden og fatter et vedtak om hva du har rett til.

Får du avslag eller mener vedtaket er feil, kan du klage. Vi har en egen veiledning om hvordan du klager på et NAV-vedtak, og en oversikt over saksbehandlingstid hos NAV så du vet hva du kan forvente. Er du usikker på fremgangsmåten generelt, se slik søker du om ytelser fra NAV.

Engangsstønad for studenter

Studenter er en av de største gruppene som mottar engangsstønad, rett og slett fordi de sjelden har nok arbeidsinntekt ved siden av studiene til å fylle opptjeningskravet for foreldrepenger. Får du barn som student, er det greit å vite at engangsstønaden kommer i tillegg til eventuell støtte fra Lånekassen.

Lånekassen har egne ordninger for studenter som får barn, blant annet ekstra stipend i en periode rundt fødselen. Disse to ordningene kan kombineres, og sammen med barnetrygd gir det en viss økonomisk grunnsikring i en travel fase. Vil du holde studieøkonomien under kontroll, har vi gode råd i studentøkonomi og slik sparer du penger som student.

Engangsstønad og andre familieytelser

Engangsstønad utelukker ikke andre støtteordninger. Når barnet er født, har du normalt også rett til barnetrygd, og avhengig av situasjonen din kan du ha rett til ytterligere ytelser. Er du alene med barn, bør du kjenne til overgangsstønad for enslige forsørgere og utvidet barnetrygd for enslige.

Engangsstønaden er altså bare ett av flere ledd i sikkerhetsnettet rundt nye familier. For en samlet oversikt over hva du kan ha krav på fra det offentlige, se hvilke NAV-ytelser du kan ha krav på.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg betale skatt av engangsstønaden?

Nei. Engangsstønaden er skattefri, så du beholder hele beløpet. Foreldrepenger er derimot skattepliktig.

Kan jeg få både foreldrepenger og engangsstønad?

Nei. Du får enten foreldrepenger (hvis du har opptjent rett til det) eller engangsstønad (hvis du ikke har det) for samme barn.

Får jeg engangsstønad for hvert barn ved tvillinger?

Ja. Engangsstønaden gis per barn, så ved tvillinger eller flerlingfødsel får du stønad for hvert barn.

Hvor mye er engangsstønaden i 2026?

Beløpet fastsettes av Stortinget og justeres som regel årlig. Sjekk alltid gjeldende sats hos NAV, siden satsen endres over tid.

Kan studenter få engangsstønad?

Ja. Studenter uten tilstrekkelig arbeidsinntekt har typisk ikke rett til foreldrepenger og får i stedet engangsstønad.