Overgangsstønad for enslige forsørgere

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Overgangsstønad er en inntektssikring fra NAV som skal hjelpe deg som er alene med barn gjennom en omstillingsperiode mot egen forsørgelse.

Når du plutselig står alene med ansvaret for barn, kan økonomien bli krevende. Overgangsstønad er ment å gi deg pusterom: en midlertidig inntekt mens du kommer deg i jobb eller utdanning, slik at du på sikt kan forsørge deg selv og barnet.

Stønaden er altså ikke en varig ytelse, men en støtte i en overgangsfase – derav navnet. Den beregnes ut fra et fastsatt grunnbeløp og reduseres hvis du har egen arbeidsinntekt over en viss grense. I motsetning til barnetrygd er overgangsstønad skattepliktig inntekt.

I denne artikkelen forklarer vi hvem som kan få overgangsstønad, hvor lenge den varer, hvilke aktivitetskrav som gjelder, og hvordan den passer sammen med andre ytelser. Les gjerne den brede guiden om økonomi som aleneforelder i tillegg.

Hva er overgangsstønad?

Overgangsstønad er en ytelse fra folketrygden til enslige mødre eller fedre. Formålet er å sikre inntekt i en periode der du ikke kan forsørge deg selv fullt ut, typisk fordi du har omsorg for små barn eller er under utdanning på vei mot arbeid.

Beløpet tar utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp (G), som justeres hvert år. Fordi satsene endres, oppgir vi ikke et eksakt kronebeløp – sjekk gjeldende G og satser hos NAV. Det sentrale prinsippet er at full overgangsstønad tilsvarer en andel av grunnbeløpet, og at stønaden trappes ned hvis du tjener over en viss grense ved siden av. Vil du forstå hvordan trygdeytelser beskattes, se skatt på dagpenger og trygd.

Hvem kan få overgangsstønad?

For å ha rett til overgangsstønad må du være enslig forsørger og fylle vilkårene i folketrygdloven. Sentrale krav er:

• Du er ugift, skilt eller separert, og bor alene med barnet.
• Du har aleneomsorg for barn – du er ikke samboer med den andre forelderen.
• Du har vært medlem av folketrygden i en viss periode.
• Du har et reelt behov for inntektssikring i overgangsfasen.

Det samme prinsippet om «reelt enslig» som gjelder for utvidet barnetrygd gjelder her: flytter du sammen med en ny partner, faller retten som regel bort. Blir situasjonen din endret, må du melde fra til NAV.

Hvor lenge varer overgangsstønaden?

Overgangsstønad er tidsbegrenset. Hovedregelen er at du kan få stønaden i en periode mens det yngste barnet er lite. I noen tilfeller kan perioden forlenges, for eksempel hvis du er under nødvendig utdanning eller hvis barnet trenger særlig tilsyn. De nøyaktige tidsrammene fastsettes i regelverket og kan endres, så sjekk alltid oppdaterte regler hos NAV.

Når perioden med overgangsstønad nærmer seg slutten, er tanken at du skal være på vei over i arbeid eller annen inntekt. Er du fortsatt uten jobb, kan andre ytelser bli aktuelle, for eksempel dagpenger hvis du er reell arbeidssøker, eller økonomisk sosialhjelp som siste sikkerhetsnett.

Aktivitetskrav: hva må du gjøre?

Overgangsstønad er knyttet til aktivitet. Når det yngste barnet har nådd en viss alder, må du som hovedregel være i arbeid, utdanning eller registrert som reell arbeidssøker for å beholde stønaden. Aktivitetskravet skal sikre at stønaden faktisk fungerer som en bro mot egen forsørgelse.

Mens barnet er helt lite, er kravene normalt lempeligere. Etter hvert som barnet vokser, skjerpes forventningene om at du tar steg mot arbeidslivet. Er du arbeidsledig eller i ferd med å bli det, kan det være nyttig å lese økonomi når du blir arbeidsledig.

Hvordan beregnes beløpet?

Full overgangsstønad utgjør en fastsatt andel av grunnbeløpet (G) i folketrygden. Har du arbeidsinntekt over en bestemt grense, reduseres stønaden – jo mer du tjener, desto mindre overgangsstønad får du, inntil den faller bort. Dette gjør at det alltid skal lønne seg å jobbe noe, samtidig som du beholder en grunnsikring.

Overgangsstønad sammen med andre ytelser

Mange enslige forsørgere mottar overgangsstønad i kombinasjon med andre ordninger. Du kan typisk også ha rett til barnetrygd, utvidet barnetrygd, stønad til barnetilsyn og barnebidrag fra den andre forelderen. Til sammen utgjør dette et sammensatt sikkerhetsnett.

For å holde oversikt over alt du kan ha krav på, se barnetrygd og støtteordninger for familier og oversikten over NAV-ytelser. Trenger du å få mest mulig ut av en stram økonomi, finnes det også gode sparetips for barnefamilier.

Overgangsstønad og utdanning

For mange enslige forsørgere er utdanning veien til varig egen inntekt. Overgangsstønad kan i mange tilfeller kombineres med utdanning, slik at du får inntektssikring mens du kvalifiserer deg for arbeidslivet. Tanken er at en investering i kompetanse nå gir bedre forsørgelsesevne senere.

Er du student, er det også verdt å undersøke hvilke ordninger Lånekassen har for forsørgere, siden disse kan komme i tillegg. Husk at overgangsstønaden er skattepliktig, mens enkelte studieytelser behandles annerledes. Vil du holde studieøkonomien stram, finnes det gode råd i studentøkonomi og slik sparer du penger som student.

Hva skjer når overgangsstønaden tar slutt?

Overgangsstønaden er en bro, ikke en permanent ordning. Når perioden nærmer seg slutten, bør du ha en plan for hva som skal forsørge deg videre. For de fleste er målet å være i lønnet arbeid. Er du ikke kommet dit ennå, kan andre ytelser bli aktuelle.

• Er du arbeidssøker, kan dagpenger være aktuelt hvis du fyller vilkårene.
• Har helse hindret deg i å jobbe, kan arbeidsavklaringspenger (AAP) vurderes.
• Som siste sikkerhetsnett finnes økonomisk sosialhjelp.

Det lønner seg å ta kontakt med NAV i god tid før stønaden opphører, slik at du unngår et opphold uten inntekt. En oppdatert budsjettplan hjelper deg å se hvor mye du faktisk trenger i overgangen.

Slik søker du om overgangsstønad

Du søker om overgangsstønad hos NAV. Søk så snart vilkårene er oppfylt, for eksempel etter et samlivsbrudd. Du må dokumentere at du er enslig forsørger og oppgi inntektsforholdene dine.

Vanlige spørsmål og fallgruver

En av de vanligste fallgruvene med overgangsstønad er å glemme å oppdatere NAV om inntekt. Fordi stønaden avkortes mot arbeidsinntekt, kan en endring i jobbsituasjonen din raskt påvirke hvor mye du har rett til. Får du mer i jobb enn du har meldt fra om, risikerer du å måtte betale tilbake. Meld derfor fra med en gang inntekten endrer seg.

En annen vanlig misforståelse er at overgangsstønad er en varig ytelse man kan leve på i mange år. Slik er det ikke – den er bevisst utformet som en tidsbegrenset bro mot arbeid eller utdanning. Jo tidligere du legger en plan for hva som skal forsørge deg etter perioden, desto tryggere blir overgangen. Til slutt er det verdt å huske at stønaden er skattepliktig, så sett av nok til skatt slik at du ikke får en ubehagelig overraskelse ved skatteoppgjøret. Les mer om skatt på trygd og om hvordan du endrer skattekortet ved behov.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge kan jeg få overgangsstønad?

Overgangsstønad er tidsbegrenset og gis normalt mens barnet er lite, med mulighet for forlengelse i visse tilfeller. Sjekk gjeldende regler hos NAV.

Må jeg jobbe for å få overgangsstønad?

Når det yngste barnet har nådd en viss alder, gjelder et aktivitetskrav om arbeid, utdanning eller å være reell arbeidssøker. Mens barnet er helt lite, er kravene lempeligere.

Er overgangsstønad skattepliktig?

Ja. I motsetning til barnetrygd er overgangsstønad skattepliktig inntekt.

Kan jeg jobbe ved siden av overgangsstønad?

Ja, men stønaden avkortes mot arbeidsinntekt over en viss grense. Tjener du nok, faller den bort.

Mister jeg overgangsstønaden hvis jeg blir samboer?

Som regel ja. Da regnes du normalt ikke lenger som enslig forsørger. Husk å melde fra til NAV.