Dagpenger er en midlertidig inntekt fra NAV som skal hjelpe deg økonomisk når du har mistet jobben eller fått redusert arbeidstid, mens du leter etter ny jobb.
Tanken bak dagpenger er enkel: blir du arbeidsledig uten egen skyld, skal du ikke stå helt uten inntekt mens du søker nytt arbeid. Dagpengene er ikke ment å erstatte hele lønnen, men å gi deg et gulv å stå på i en mellomperiode.
Det grunnleggende du må vite er at dagpenger ikke kommer automatisk. Du må søke, du må ha tjent nok det siste året eller to, og du må aktivt være arbeidssøker. I tillegg må du sende meldekort annenhver uke for å bekrefte at du fortsatt ønsker og er i stand til å jobbe.
I denne guiden går vi gjennom hvem som har rett til dagpenger, hvordan beløpet beregnes ut fra tidligere inntekt og grunnbeløpet (G), kravene til aktivitet, hvor lenge du kan motta dagpenger, og hva meldekortet betyr. Vil du gå rett til vilkårene, kan du lese mer om hvem som har rett til dagpenger.
Kort sagt: Dagpenger erstatter en del av tidligere inntekt mens du er arbeidsledig. Du må ha tjent nok, søke, være reell arbeidssøker og sende meldekort hver 14. dag.
Hvem har rett til dagpenger?
For å få dagpenger må flere vilkår være oppfylt samtidig. De handler i hovedsak om at du har hatt arbeidsinntekt, at du faktisk har mistet arbeid, og at du er klar til å ta ny jobb.
- Tap av arbeidsinntekt: Du må ha mistet jobben eller fått arbeidstiden redusert med en viss andel.
- Tidligere inntekt: Du må ha hatt en arbeidsinntekt over et minstenivå knyttet til grunnbeløpet, det siste året eller de siste tre årene samlet.
- Reell arbeidssøker: Du må kunne og ville ta arbeid hvor som helst i Norge, registrere deg som arbeidssøker og søke jobber aktivt.
- Bosatt og lovlig opphold: Du må oppholde deg lovlig i Norge.
Det er strengere vilkår hvis du selv sa opp eller mistet jobben på grunn av eget forhold – da kan det bli ventetid før dagpengene starter. Mer om dette står i artikkelen om hvem som har rett til dagpenger. Ved permittering gjelder egne regler, som du finner i dagpenger ved permittering.
Hvor mye får du i dagpenger?
Dagpengene beregnes ut fra det du tjente før du ble arbeidsledig. Grunnlaget kalles dagpengegrunnlaget, og det baseres på arbeidsinntekten din det siste året eller gjennomsnittet av de tre siste årene – det som gir det høyeste beløpet. Inntekt over 6 ganger grunnbeløpet (6 G) regnes ikke med.
Av dette grunnlaget får du utbetalt en viss prosentandel som dagpenger. Dagpengene utgjør altså bare en del av tidligere lønn, ikke hele. Har du forsørgeransvar for barn, kan du i tillegg få et barnetillegg per barn.
Slik settes beløpet
- Grunnlaget
- Tidligere arbeidsinntekt (siste år eller snitt av tre år), opp til 6 G.
- Dagpengesats
- En prosentandel av grunnlaget utbetales som dagpenger.
- Barnetillegg
- Et fast tillegg per barn du forsørger, per ukedag.
- Skatt
- Dagpenger er skattepliktig inntekt.
Akkurat hva 6 G og satsene utgjør i kroner, endres årlig fordi grunnbeløpet justeres. Sjekk gjeldende tall på nav.no. Vil du anslå hva du kan få, kan du bruke en dagpenger-kalkulator. Siden dagpenger skattlegges som inntekt, er det også nyttig å forstå forskjellen på brutto- og nettolønn.
Pass på: Dagpenger gir ofte vesentlig lavere inntekt enn full lønn. Juster budsjettet raskt for å unngå at sparepengene tømmes.
Hva er meldekort, og hvorfor er det viktig?
For å motta dagpenger må du sende meldekort til NAV hver 14. dag. På meldekortet oppgir du om du har vært i arbeid, hvor mange timer du eventuelt har jobbet, om du har vært syk, og om du fortsatt ønsker å være arbeidssøker.
Meldekortet er avgjørende av to grunner. For det første bekrefter det at du fremdeles oppfyller vilkårene. For det andre justeres utbetalingen etter timene du fører opp – jobber du noe ved siden av, reduseres dagpengene tilsvarende. Fyller du ut feil, kan det føre til en feilutbetaling fra NAV som senere kreves tilbake.
- Send meldekortet i tide hver 14. dag.
- Før opp alle timer du faktisk har jobbet.
- Meld fra om sykdom, ferie og andre endringer.
- Sjekk at opplysningene stemmer før du sender.
Hvor lenge kan du få dagpenger?
Dagpenger er en tidsbegrenset ytelse. Hvor lenge du kan motta dem, avhenger av hvor høy tidligere inntekt du hadde – jo høyere inntekt, desto lengre periode, opp til et maksimum. Når perioden er brukt opp, stopper dagpengene, og du må eventuelt opparbeide ny rett gjennom arbeid.
Det er også en kort ventetid i begynnelsen før utbetalingen starter, og lengre ventetid hvis du selv er årsak til at du mistet jobben. Er du fortsatt uten arbeid når dagpengeperioden er over, kan andre ordninger som økonomisk hjelp fra NAV eller økonomisk sosialhjelp være aktuelt.
Kan du jobbe ved siden av dagpenger?
Ja. Du kan jobbe noe og fortsatt motta reduserte dagpenger, så lenge du ikke jobber mer enn en viss andel av tiden din. Timene du jobber, fører du på meldekortet, og dagpengene reduseres deretter. Dette gjør det mulig å ta småjobber og deltidsarbeid mens du leter videre.
For deg som driver eget foretak gjelder egne regler – se dagpenger for selvstendig næringsdrivende. Trenger du inntekt i mellomtiden, kan artikkelen om økonomi når du blir arbeidsledig være nyttig.
Krav til aktivitet mens du mottar dagpenger
Dagpenger er ikke en passiv ytelse. For å beholde dem må du være en reell og aktiv arbeidssøker. Det betyr i praksis at du må søke jobber jevnlig, være villig til å ta arbeid du er kvalifisert for, og som hovedregel kunne ta jobb hvor som helst i landet og på heltid. NAV kan be deg dokumentere at du faktisk søker arbeid.
Takker du nei til et tilbud om passende arbeid eller et aktivt arbeidsmarkedstiltak uten god grunn, kan dagpengene reduseres eller stanses for en periode. Du må også møte opp når NAV innkaller deg, og delta i avtalt oppfølging. Hensikten er at dagpengene skal være en bro tilbake til arbeid, ikke en varig inntekt.
Er du usikker på hva som kreves av deg, eller hva som regnes som «rimelig grunn» til å takke nei, er det bedre å spørre NAV på forhånd enn å risikere å miste utbetalingen. Trenger du å klage på et vedtak om reduksjon eller stans, kan du lese om hvordan du klager på et NAV-vedtak.
Slik søker du om dagpenger
Du søker om dagpenger digitalt via nav.no, og du bør gjøre det så snart du vet at du blir arbeidsledig eller permittert – dagpenger gis i hovedsak fra det tidspunktet du søker, ikke tilbake i tid. Før du søker, må du registrere deg som arbeidssøker hos NAV.
Det lønner seg å ha dokumentasjon klar, som arbeidsavtale, oppsigelse eller permitteringsvarsel og opplysninger om inntekt. En generell innføring finner du i slik søker du om ytelser fra NAV. Det kan også ta noe tid før første utbetaling kommer, så det er nyttig å kjenne til saksbehandlingstiden hos NAV og ha en liten buffer i mellomtiden.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye får jeg i dagpenger?
Du får en prosentandel av tidligere arbeidsinntekt (opp til 6 G), pluss eventuelt barnetillegg. Dagpengene er lavere enn full lønn. Bruk en dagpenger-kalkulator for et anslag, og sjekk gjeldende satser på nav.no.
Må jeg betale skatt av dagpenger?
Ja, dagpenger er skattepliktig inntekt og skattlegges på linje med lønn.
Hvor lenge kan jeg motta dagpenger?
Det avhenger av tidligere inntekt – høyere inntekt gir lengre periode, opp til et maksimum. Når perioden er brukt opp, må du opparbeide ny rett gjennom arbeid.
Kan jeg få dagpenger hvis jeg sa opp selv?
Det kan bli ventetid før dagpengene starter hvis du selv er årsak til at du ble arbeidsledig. Vilkårene er strengere i slike tilfeller.
Hva skjer hvis jeg glemmer meldekortet?
Sender du ikke meldekort i tide, kan utbetalingen stanse eller bli forsinket. Send alltid meldekortet innen fristen hver 14. dag.
Kilder og videre lesing
- NAV – dagpenger ved arbeidsledighet: vilkår, beregning og varighet.
- Folketrygdloven kapittel 4 (Lovdata) – bestemmelser om dagpenger.
- NAV – grunnbeløpet i folketrygden og meldekort (oppdateres årlig).
- Skatteetaten – skatt på dagpenger og trygdeytelser.
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Satser og grunnbeløp oppdateres årlig – sjekk alltid nav.no for gjeldende beløp.