Dagpenger ved permittering: dine rettigheter

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Blir du permittert, kan du ha rett til dagpenger fra NAV mens du venter på å komme tilbake i jobb. Du beholder ansettelsesforholdet, men lønnen faller bort i permitteringsperioden.

En permittering betyr at arbeidsgiveren midlertidig fritar deg fra å jobbe – og samtidig slipper å betale lønn – fordi bedriften har for lite å gjøre, for eksempel ved ordretørke eller driftsproblemer. Du er fortsatt ansatt, og meningen er at du skal tilbake når situasjonen bedrer seg.

Det gode er at du som permittert som regel kan søke dagpenger på samme måte som en som er arbeidsledig. Forskjellen er at du har en jobb å vende tilbake til. Først har arbeidsgiveren en periode med lønnsplikt, deretter kan dagpengene overta som inntektssikring.

I denne guiden ser vi på hva som skjer steg for steg når du permitteres: varsel, lønnspliktdager, ventedager, hvordan du søker, og hva du har krav på. Vil du forstå selve ytelsen bedre, les vår grundige gjennomgang av dagpenger med regler, beløp og krav.

Hva er forskjellen på permittering og oppsigelse?

Det er en viktig forskjell. Ved en oppsigelse opphører arbeidsforholdet helt, mens en permittering bare er midlertidig. Som permittert har du fortsatt jobben i behold, og du har en plikt til å være tilgjengelig for arbeidsgiveren hvis du blir kalt tilbake.

Begge situasjonene kan likevel gi rett til dagpenger, så lenge du oppfyller vilkårene. Hvem som faktisk kvalifiserer, har vi forklart i artikkelen om hvem som har rett til dagpenger. Blir du sagt opp og får sluttpakke, gjelder dessuten egne hensyn for økonomien ved sluttpakke og oppsigelse.

Slik foregår en permittering steg for steg

En typisk permittering følger disse fasene:

1. Varsel: Arbeidsgiver skal som hovedregel varsle deg på forhånd (ofte 14 dager, kortere ved uforutsette hendelser).
2. Lønnsplikt: De første dagene av permitteringen betaler arbeidsgiveren full lønn (arbeidsgiverperioden).
3. Ventedager: Etter lønnsplikten kan det være noen dager uten lønn og uten dagpenger.
4. Dagpenger: Deretter kan NAV utbetale dagpenger, forutsatt at du har søkt og oppfyller vilkårene.

Hvor mye får du i dagpenger som permittert?

Dagpengene beregnes ut fra tidligere arbeidsinntekt, på samme måte som ved vanlig arbeidsledighet. Grunnlaget er inntekten din i en periode før permitteringen, og det er et tak på 6 ganger grunnbeløpet. Tjente du mer enn 6G, blir den overskytende delen ikke regnet med.

I praksis betyr det at dagpengene utgjør en andel av den tidligere inntekten din – ikke full lønn. Mange opplever et merkbart inntektsfall, og det kan derfor være lurt å se på hvordan du kutter faste utgifter tidlig. Vil du ha et anslag på beløpet, kan du bruke en dagpenger-kalkulator.

Hva må du gjøre for å få dagpenger ved permittering?

Du må selv ta initiativ – pengene kommer ikke av seg selv. Slik går du frem:

• Registrer deg som arbeidssøker hos NAV så snart du får permitteringsvarsel.
• Be arbeidsgiver om en bekreftelse på permittering (skriftlig varsel og dokumentasjon).
• Send dagpengesøknad digitalt på nav.no, gjerne så fort lønnsplikten nærmer seg slutten.
• Send meldekort hver 14. dag for å holde ytelsen i gang.
• Vær reell arbeidssøker, men du kan likevel vende tilbake til arbeidsgiveren din.

Trenger du en mer generell oppskrift, se hvordan du søker om ytelser fra NAV. Det kan ta tid før første utbetaling kommer, så følg med på NAVs saksbehandlingstid.

Hva med skatt og økonomi i permitteringstiden?

Dagpenger er skattepliktig inntekt, og NAV trekker skatt ved utbetaling. Fordi inntekten din endrer seg, bør du sjekke at skattekortet og skattetrekket er riktig, så du verken trekkes for mye eller får restskatt.

En permittering kan vare i uker eller måneder. Det er fornuftig å lage et stramt budsjett tidlig. Vår guide til økonomien når du blir arbeidsledig passer like godt for permitterte, og en bufferkonto demper fallet i de første ventedagene.

Hva er forskjellen på hel og delvis permittering?

Permittering trenger ikke å være alt eller ingenting. Mange blir delvis permittert, for eksempel fra 40 eller 50 prosent av stillingen, fordi bedriften fortsatt har behov for noe arbeidskraft. Da jobber du den resterende delen og kan få graderte dagpenger for den delen du er permittert fra.

I praksis fører du timene du faktisk jobber på meldekortet, og NAV regner ut dagpengene ut fra hvor mye du er permittert. Dette gjør at inntektsfallet blir mindre enn ved full permittering, samtidig som du holder kontakten med arbeidsplassen. For mange er delvis permittering en mykere overgang enn å bli helt borte fra jobben.

Det er likevel viktig å holde orden på timene. Fører du feil på meldekortet, kan du risikere feilutbetaling fra NAV som du senere må betale tilbake. Vær derfor nøye med å registrere riktig antall arbeidstimer i hver meldeperiode.

Hva bør du gjøre den dagen du får permitteringsvarsel?

De første dagene avgjør ofte hvor smidig permitteringen blir økonomisk. En enkel huskeliste:

• Les permitteringsvarselet nøye og sjekk dato, grad og begrunnelse.
• Registrer deg som arbeidssøker hos NAV samme dag eller dagene etter.
• Sett opp et stramt budsjett som tar høyde for ventedager uten utbetaling.
• Gå gjennom faste utgifter og se hva som kan settes på pause eller reduseres.
• Ta vare på all dokumentasjon fra arbeidsgiver til søknaden.

Jo tidligere du handler, desto mindre blir det økonomiske sjokket. Et godt utgangspunkt er å lage eller oppdatere budsjettet ditt – les hvordan du lager et budsjett som holder i en periode med lavere inntekt.

Vanlige fordeler og ulemper ved permittering

Hva må arbeidsgiveren din gjøre ved permittering?

En permittering er ikke noe arbeidsgiveren kan gjøre helt fritt. Det må foreligge en saklig grunn – typisk midlertidig mangel på arbeid, ordresvikt, råvaremangel eller andre forhold som gjør at bedriften ikke kan sysselsette deg en periode. Permittering skal være en midlertidig løsning, ikke en skjult oppsigelse.

Arbeidsgiver skal som hovedregel drøfte permitteringen med de ansatte eller deres tillitsvalgte før den iverksettes, og gi et skriftlig varsel med en frist før permitteringen starter. Varselet skal blant annet si noe om årsaken, hvem som rammes, og hvor lenge permitteringen ventes å vare. Denne dokumentasjonen trenger du når du søker dagpenger.

Er du usikker på om permitteringen er gjennomført riktig, kan du ta kontakt med fagforeningen din eller en arbeidstakerorganisasjon. Opplever du i stedet at det egentlig dreier seg om en nedbemanning, gjelder reglene for oppsigelse, og da kan det være aktuelt å se på økonomien ved sluttpakke og oppsigelse.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg ta annet arbeid mens jeg er permittert?

Ja, du kan ta annet lønnet arbeid i permitteringsperioden. Da fører du timene på meldekortet, og dagpengene reduseres tilsvarende for de timene du jobber.

Beholder jeg feriepenger og pensjon mens jeg er permittert?

Du opptjener ikke vanlig lønn under permittering, og dagpenger gir ikke feriepenger på samme måte som arbeid. Pensjonsopptjeningen kan også påvirkes. Sjekk detaljene med arbeidsgiver og NAV.

Hva skjer hvis permitteringen blir til oppsigelse?

Blir du sagt opp under permittering, gjelder vanlige oppsigelsesregler. Du kan fortsatt ha rett til dagpenger, men da som arbeidsledig og ikke som permittert.

Hvor lenge kan en permittering vare?

Det finnes en maksgrense for hvor lenge arbeidsgiver kan permittere med fritak for lønnsplikt. Grensen er politisk bestemt og kan endres, så sjekk gjeldende regler hos NAV.