Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre deg inntekt mens sykdom eller skade gjør at du ikke kan jobbe fullt, og du får hjelp til å komme tilbake i arbeid.
Kort fortalt utgjør AAP 66 prosent av inntekten din før du ble syk. Du får altså en andel av tidligere lønn, ikke hele. Beløpet beregnes ut fra hva du tjente de siste årene, og det finnes både et tak og en garantert minsteytelse for dem som har hatt lav inntekt.
Varigheten er like viktig som beløpet. Hovedregelen er at du kan motta AAP i inntil tre år, men ytelsen kan i noen tilfeller forlenges. Hele poenget med AAP er at perioden brukes aktivt til behandling, arbeidsrettede tiltak og avklaring av om du kan jobbe igjen.
I denne artikkelen går vi gjennom hvordan beløpet regnes ut, hva minsteytelsen betyr, hvor lenge AAP varer, når du kan få forlengelse, og hva som skjer når perioden tar slutt. Vil du vite om du i det hele tatt kvalifiserer, bør du lese om hvem som kan få AAP og om arbeidsavklaringspenger forklart.
Kort oppsummert
- Sats
- 66 % av tidligere inntekt (beregningsgrunnlaget)
- Tak
- Inntekt over 6G regnes ikke med
- Minsteytelse
- Knyttet til grunnbeløpet (G); egen, høyere garanti for ung ufør / ung mottaker
- Varighet
- Inntil 3 år, med mulighet for forlengelse i særlige tilfeller
- Skatt
- AAP skattlegges som lønnsinntekt
Hvordan beregnes beløpet i AAP?
AAP utgjør 66 prosent av et beregningsgrunnlag. Grunnlaget er pensjonsgivende inntekt, og NAV bruker den beregningsmåten som gir høyest resultat: enten inntekten året før arbeidsevnen ble nedsatt, eller gjennomsnittet av de tre siste årene før samme tidspunkt. Har du hatt svingende inntekt, kan treårssnittet være en fordel; har du hatt en god siste lønnsperiode, kan ettåret være best.
Inntekt opp til 6 ganger grunnbeløpet (6G) teller med i grunnlaget. Tjente du mer enn 6G, blir ikke det overskytende regnet inn. Det betyr at AAP har et øvre tak, akkurat som mange andre folketrygdytelser. Grunnbeløpet (G) justeres hvert år 1. mai, så både taket og minsteytelsen endrer seg årlig. De gjeldende kronebeløpene finner du alltid oppdatert hos NAV.
Et forenklet regneeksempel: hadde du en pensjonsgivende inntekt på rundt 400 000 kroner, vil et grunnlag på dette nivået gi en årlig AAP på cirka 66 prosent, altså rundt 264 000 kroner før skatt. Dette er kun et illustrerende prinsipp – ditt faktiske beløp avhenger av din egen inntektshistorikk og årets G.
Hva er minsteytelsen i AAP?
Har du hatt lav eller ingen inntekt, sikrer en minsteytelse at AAP ikke blir for lav. Minsteytelsen er knyttet til grunnbeløpet og fungerer som et gulv. For deg som ble syk i ung alder, finnes det dessuten en egen, høyere garanti (ung ufør-prinsippet videreføres på trygdesiden) – disse reglene henger sammen med ordningen for ung ufør.
Fordi minsteytelsen følger G, blir den justert hvert år. Det er derfor verdt å sjekke gjeldende sats hos NAV før du regner på din egen økonomi. Skal du planlegge budsjettet i en periode med lavere inntekt, kan det hjelpe å lage et budsjett og se på hvordan du kan kutte i faste utgifter.
Hvor lenge kan du få AAP?
Hovedregelen er at AAP gis så lenge det er nødvendig for å avklare arbeidsevnen, men maksimalt tre år i den ordinære perioden. Tiden skal brukes aktivt: medisinsk behandling, arbeidsrettet aktivitet og kartlegging av muligheter på arbeidsmarkedet. Underveis følger NAV deg opp med en aktivitetsplan, og du har plikt til å bidra til egen avklaring.
Treårsgrensen er ikke absolutt. I særlige tilfeller kan perioden forlenges utover de tre årene. Forlengelse er ikke automatisk – det kreves at vilkårene for forlengelse er oppfylt, og NAV vurderer hver sak konkret.
Når kan AAP forlenges?
Forlengelse kan være aktuelt blant annet når:
- sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til at avklaringen har tatt lengre tid enn ventet,
- du har vært forhindret fra å gjennomføre planlagt aktivitet av grunner du ikke rår over (for eksempel ventetid på behandling eller tiltak),
- det fortsatt er en reell mulighet for at du kan komme tilbake i arbeid med litt mer tid og oppfølging.
Reglene for forlengelse har vært justert flere ganger politisk, og det er innført begrensninger på hvor lenge slik forlengelse kan vare. Fordi detaljene endres, bør du sjekke den nøyaktige rammen hos NAV når det blir aktuelt for deg.
Kan du jobbe litt mens du får AAP?
Ja. AAP er fleksibel: du kan kombinere ytelsen med en viss arbeidsinnsats. Du melder timer du jobber på meldekort hver 14. dag, og AAP reduseres mot arbeidet. Du kan som hovedregel jobbe inntil en viss andel av tiden uten å miste retten til AAP – det å prøve seg i jobb er en del av avklaringen, ikke et brudd på reglene.
Dette ligner prinsippet for gradering du finner i andre ytelser, for eksempel gradert uføretrygd. Forskjellen er at AAP er en midlertidig ytelse mens du avklares, mens uføretrygd er varig når arbeidsevnen er varig nedsatt.
Info: Husk meldekortet. Glemmer du å sende meldekort innen fristen, kan utbetalingen bli stoppet eller forsinket. Sett gjerne en fast påminnelse hver 14. dag.
Skatt og andre ytelser ved siden av AAP
AAP er skattepliktig inntekt og beskattes som lønn. Du får eget skattekort for ytelsen, og det kan lønne seg å sjekke at trekket stemmer slik at du ikke får baksmell. Les mer om hvordan trygd og dagpenger skattlegges og om skattekort og skattetrekk.
Er den samlede inntekten lav, kan du ha rett på andre ordninger i tillegg, for eksempel bostøtte fra Husbanken. Får du forsørgeransvar for barn, kan AAP suppleres med barnetillegg. En oversikt over hva du kan ha krav på, finner du i artikkelen om hvilke NAV-ytelser du kan ha krav på.
Fordeler med AAP
- Gir inntektssikring (66 %) mens du er under avklaring
- Kan kombineres med arbeid og gradvis opptrapping
- Minsteytelse sikrer et gulv også ved lav tidligere inntekt
- Tett oppfølging mot retur til arbeid
Ting å være klar over
- Bare 66 % av tidligere inntekt – budsjettet må kanskje strammes inn
- Tidsbegrenset til tre år (med forlengelse kun i særlige tilfeller)
- Krever aktiv deltakelse og meldekort hver 14. dag
- Inntekt over 6G regnes ikke med
Hva skjer når AAP-perioden tar slutt?
Når avklaringsperioden er over, er det tre vanlige utfall. Er arbeidsevnen tilbake, går du over i jobb – eventuelt med dagpenger hvis du må søke arbeid. Er arbeidsevnen varig nedsatt med minst halvparten, kan uføretrygd være neste steg, og du bør da sette deg inn i hvordan du søker om uføretrygd i god tid. Et tredje utfall er at du står uten ytelse og må vurdere økonomisk sosialhjelp i en overgang.
Får du avslag eller et vedtak du mener er feil – for eksempel om beløp eller om forlengelse – har du rett til å klage. Se hvordan du klager på et NAV-vedtak.
Ofte stilte spørsmål om AAP
Hvor mange prosent av lønna får jeg i AAP?
Du får 66 prosent av beregningsgrunnlaget, som bygger på pensjonsgivende inntekt det siste året eller snittet av de tre siste årene – det som gir mest. Inntekt over 6G teller ikke med.
Hvor lenge kan jeg ha AAP?
Hovedregelen er inntil tre år. I særlige tilfeller kan perioden forlenges, men forlengelse vurderes individuelt og er ikke garantert.
Er det en minstesats på AAP?
Ja. Det finnes en minsteytelse knyttet til grunnbeløpet, og en egen, høyere garanti for dem som ble syke i ung alder. Satsene oppdateres hvert år 1. mai.
Må jeg betale skatt av AAP?
Ja, AAP skattlegges som lønnsinntekt, og du får eget skattekort for ytelsen.
Kan jeg jobbe litt ved siden av AAP?
Ja. Du kan kombinere AAP med arbeid og fører timene på meldekort. Arbeid er en ønsket del av avklaringen, men AAP reduseres mot timene du jobber.
Kilder og videre lesing
- NAV – Arbeidsavklaringspenger (AAP): vilkår, beregning og varighet
- Folketrygdloven kapittel 11 (Lovdata) – regler om arbeidsavklaringspenger
- Skatteetaten – skatt på trygdeytelser
- NAV – Grunnbeløpet i folketrygden (G), justeres 1. mai hvert år
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Satser og grunnbeløp endres årlig – sjekk gjeldende beløp hos NAV.