Gradert uføretrygd betyr at du får uføretrygd for den delen av arbeidsevnen som er borte, samtidig som du jobber og tjener penger på resten – for eksempel 50 % trygd og 50 % jobb.
Mange tror uføretrygd er «alt eller ingenting», men slik er det ikke. Hvis sykdom eller skade har redusert arbeidsevnen din delvis, men ikke helt, kan du få gradert uføretrygd. Du beholder en fot i arbeidslivet og får trygd for den delen du ikke lenger klarer å jobbe.
Enkelt forklart fastsetter NAV en uføregrad – for eksempel 40, 50 eller 60 % – ut fra hvor mye arbeidsevnen din er nedsatt. Tjener du tidligere 100 % i full jobb, og nå bare klarer å jobbe halvparten, kan du få 50 % uføretrygd. Trygden regnes ut på samme måte som vanlig uføretrygd, men reduseres etter graden.
Gradert uføretrygd er ofte en god løsning både for økonomien og helsa: du får en stabil inntekt, beholder kompetanse og kollegafellesskap, og kan trappe opp eller ned hvis situasjonen endrer seg. I denne artikkelen ser vi på hvordan uføregraden settes, hvordan beregningen fungerer, hvor mye du kan jobbe, og hva du må passe på. Se også den generelle forklaringen av uføretrygd.
Kort oppsummert
- Hva er gradert uføretrygd?
- Uføretrygd for den delen av arbeidsevnen som er varig nedsatt
- Minste uføregrad
- Normalt minst 50 % (lavere i enkelte tilfeller fra AAP)
- Beregning
- Full uføretrygd ganget med uføregraden
- Jobbe ved siden av
- Ja – du jobber på restarbeidsevnen og har en inntektsgrense
- Fleksibelt
- Graden kan justeres hvis helse eller inntekt endrer seg
Hva betyr uføregrad?
Uføregraden uttrykker hvor mye arbeidsevnen din er varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade. Er du 100 % ufør, kan du ikke jobbe i det hele tatt. Er du 50 % ufør, regnes det med at du kan jobbe halv tid. Graden bestemmer hvor stor andel av full uføretrygd du får utbetalt.
For å få uføretrygd må arbeidsevnen normalt være nedsatt med minst 50 %. Det finnes ett viktig unntak: Hvis du går over til uføretrygd direkte etter arbeidsavklaringspenger (AAP), kan du i noen tilfeller få uføretrygd ved en lavere uføregrad (ned mot 40 %). NAV vurderer dette individuelt.
NAV fastsetter graden etter en grundig vurdering av helse, behandling og hva du realistisk kan jobbe med. Veien til uføretrygd går vanligvis via sykepenger og deretter AAP, der arbeidsevnen avklares før en eventuell varig uføregrad settes.
Hvordan beregnes gradert uføretrygd?
Beregningen tar utgangspunkt i hva du ville fått i full (100 %) uføretrygd, og ganger dette med uføregraden. Full uføretrygd er hovedregelen 66 % av gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av de fem siste årene før uførheten, opp til et tak på 6 ganger grunnbeløpet (6 G).
Eksempel på prinsippet: Hvis full uføretrygd for deg ville vært om lag 300 000 kroner i året, gir 50 % uføregrad rundt 150 000 kroner i årlig uføretrygd. På toppen kommer lønnen du tjener i deltidsjobben.
| Uføregrad | Andel av full uføretrygd | Du jobber (restarbeidsevne) |
|---|---|---|
| 40 % | 40 % | Ca. 60 % |
| 50 % | 50 % | Ca. 50 % |
| 60 % | 60 % | Ca. 40 % |
| 80 % | 80 % | Ca. 20 % |
Forenklet illustrasjon. Faktisk beløp avhenger av grunnbeløpet, din inntektshistorikk og uføregraden. Satser og G oppdateres årlig hos NAV.
Har du forsørgeransvar for barn, kan du få barnetillegg. Er du ung ufør, gjelder en egen garantiberegning også for graderte tilfeller. Vil du forstå selve grunnberegningen bedre, se artikkelen om hvor mye du får i uføretrygd.
Hvor mye kan du jobbe ved siden av?
Hele poenget med gradert uføretrygd er at du skal kunne bruke restarbeidsevnen din. Når uføregraden fastsettes, regner NAV ut en inntektsgrense – hvor mye du forventes å kunne tjene ved siden av trygden. Tjener du innenfor denne grensen, beholder du uføretrygden uendret.
Tjener du mer enn inntektsgrensen, blir uføretrygden redusert (avkortet), men den faller ikke bort. Tjener du mindre igjen senere, kan trygden justeres opp. Dette gir fleksibilitet til å prøve seg i arbeid uten å miste sikkerhetsnettet. Les mer om dette i artikkelen om å jobbe ved siden av uføretrygd.
Viktig: Meld alltid fra til NAV om endringer i inntekt. Hvis du tjener mer enn meldt og ikke gir beskjed, kan du få et krav om tilbakebetaling av feilutbetaling. NAV gjør et etteroppgjør basert på faktisk inntekt.
Fordeler og ulemper med gradert uføretrygd
Fordeler
- Du beholder tilknytning til arbeidslivet og kompetansen din
- Samlet inntekt (lønn + trygd) blir ofte høyere enn full trygd alene
- Du bygger fortsatt opp pensjon gjennom jobben
- Fleksibelt – graden kan justeres ved endret helse
Ulemper
- Krever at du faktisk har en restarbeidsevne å bruke
- Du må følge med på inntektsgrensen og melde endringer
- Etteroppgjør kan gi tilbakebetalingskrav ved for høy inntekt
- Deltidsjobb kan være krevende ved svingende helse
Et eksempel fra hverdagen
Tenk deg Marit, som tidligere jobbet full stilling som sykepleier og tjente rundt 600 000 kroner i året. Etter en langvarig sykdom er arbeidsevnen hennes varig nedsatt med 50 %. Hun går derfor over på 50 % gradert uføretrygd og fortsetter i en 50 % stilling.
Uføretrygden hennes regnes ut fra det hun ville fått i full (100 %) uføretrygd, ganget med uføregraden på 50 %. På toppen kommer lønnen fra halvtidsstillingen. Samlet sitter Marit igjen med en inntekt som er klart høyere enn om hun hadde gått over på full uføretrygd uten å jobbe – samtidig som hun beholder fagmiljøet og fortsetter å bygge opp pensjon gjennom jobben.
Det Marit må passe på, er inntektsgrensen. Tar hun ekstravakter slik at lønnen overstiger grensen NAV har satt, blir uføretrygden avkortet, og NAV gjør et etteroppgjør basert på den faktiske inntekten hennes. Så lenge hun melder fra om endringer og holder seg orientert, slipper hun overraskelser i form av tilbakebetalingskrav.
Hva skjer hvis helsa endrer seg?
Gradert uføretrygd er ikke nødvendigvis en permanent grad. Blir helsa bedre og du klarer å jobbe mer, kan uføregraden settes ned. Blir den dårligere, kan du søke om å få graden økt – for eksempel fra 50 til 80 eller 100 %. NAV gjør da en ny vurdering av arbeidsevnen din.
Denne fleksibiliteten er en av styrkene ved ordningen. Den lar deg trappe arbeidsinnsatsen opp og ned i takt med hva kroppen tåler, uten at du mister sikkerhetsnettet. Husk likevel at endringer alltid skal meldes til NAV, slik at utbetalingen til enhver tid stemmer med situasjonen din.
Pensjon, skatt og andre ytelser
Gradert uføretrygd skattlegges som vanlig lønnsinntekt, på lik linje med lønnen fra deltidsjobben. Du får skattekort som tar høyde for begge inntektene, og bør sjekke at trekkprosenten stemmer for å unngå restskatt. Les om hvordan trygd skattlegges.
Mange har også uførepensjon gjennom arbeidsgivers tjenestepensjon eller egen uføreforsikring. Disse kan gi gradert utbetaling i tillegg til uføretrygden, men du må selv søke. Sjekk også om du har rett på bostøtte eller andre ordninger i oversikten over NAV-ytelser.
Slik planlegger du økonomien
Med to inntektskilder – lønn og trygd – er det ekstra viktig å ha oversikt. Sett opp et budsjett som tar med både deltidslønn og uføretrygd, og hold av en buffer for perioder der helsa svikter.
- Lag et budsjett med både lønn og uføretrygd
- Hold deg oppdatert på inntektsgrensen din
- Meld inntektsendringer til NAV underveis
- Søk tjenestepensjon og forsikring du har rett til
- Bygg en bufferkonto for svingninger
Bruk gjerne en nettolønn-kalkulator for å se hva du sitter igjen med etter skatt, og en budsjettkalkulator for å få full oversikt over økonomien.
Ofte stilte spørsmål
Hva er minste uføregrad for å få uføretrygd?
Hovedregelen er at arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 %. Går du over fra AAP, kan grensen i noen tilfeller være lavere, ned mot 40 %.
Kan jeg jobbe så mye jeg vil med gradert uføretrygd?
Du kan jobbe og tjene opp til en fastsatt inntektsgrense uten at trygden reduseres. Tjener du mer, avkortes trygden, men du beholder retten til den hvis inntekten faller igjen.
Kan uføregraden endres senere?
Ja. Hvis helsa eller arbeidsevnen din endrer seg, kan du søke om å få uføregraden justert opp eller ned. NAV gjør en ny vurdering.
Får jeg pensjon når jeg har gradert uføretrygd?
Ja, du tjener opp pensjon både fra den delen du jobber og gjennom uføretrygden. Mange har også uførepensjon fra tjenestepensjon i tillegg.
Hva skjer hvis jeg tjener mer enn inntektsgrensen?
Trygden blir avkortet, og NAV gjør et etteroppgjør basert på faktisk inntekt. Meld fra om endringer for å unngå tilbakebetalingskrav.
Kilder og videre lesing
- NAV – gradert uføretrygd, uføregrad og inntektsgrense
- Folketrygdloven – regler om uføretrygd og avkorting (Lovdata)
- Skatteetaten – skattlegging av trygd og uføreskattekort
- Forbrukerrådet – rettigheter ved uførhet og arbeid
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Satser og grunnbeløp oppdateres årlig hos NAV.