Økonomi når du blir ufør

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Blir du varig ufør, gir folketrygden deg uføretrygd som skal sikre inntekt – vanligvis rundt 66 % av tidligere lønn opp til et tak, men ofte mer hvis du har god tjenestepensjon eller uføreforsikring i tillegg.

Å bli ufør betyr at sykdom eller skade varig reduserer evnen din til å jobbe. Da kan du ha rett på uføretrygd fra NAV. Trygden erstatter en del av lønna du mister, men sjelden hele. De fleste opplever at inntekten går ned, og at økonomien må legges om.

Enkelt forklart regnes uføretrygden ut fra hva du tjente før du ble syk. Hovedregelen er at du får 66 % av gjennomsnittlig inntekt de tre beste av de fem siste årene før uførheten, opp til et inntektstak på 6 ganger grunnbeløpet (6 G). Tjente du over taket, teller ikke den delen med i beregningen.

Den gode nyheten er at du sjelden står alene med bare folketrygden. Mange har tjenestepensjon som også gir uføredekning, og noen har egen uføreforsikring som fyller på. I denne artikkelen ser vi på hva du faktisk får, hvilke rettigheter du har, og hvordan du legger et budsjett som holder på lavere inntekt.

Hva er uføretrygd, og hvem har rett på det?

Uføretrygd er en varig ytelse for deg som har fått arbeidsevnen varig nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom eller skade. For å få full uføretrygd må arbeidsevnen normalt være redusert med minst 50 %; har du delvis arbeidsevne igjen, kan du få gradert uføretrygd.

Før du eventuelt blir innvilget uføretrygd, har du som regel vært gjennom et lengre løp: sykepenger i inntil ett år, deretter arbeidsavklaringspenger (AAP) mens NAV vurderer mulighetene for å komme tilbake i arbeid. Les mer om trinnene i artikkelen om økonomi ved langvarig sykdom. Uføretrygd kommer først når det er avklart at arbeidsevnen er varig nedsatt.

Du må også ha vært medlem av folketrygden i minst fem år før du ble ufør. Beløpet du får, avhenger av tidligere inntekt og hvor stor uføregraden er.

Hvor mye får du i uføretrygd?

Hovedregelen er 66 % av gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av de fem siste kalenderårene før du ble ufør, begrenset til inntekt opp til 6 G. Grunnbeløpet (G) justeres hvert år; med et grunnbeløp på rundt 130 000 kroner tilsvarer 6 G omtrent 780 000 kroner. Tjente du mer enn dette, regnes ikke det overskytende med.

Forenklede eksempler. Faktisk beløp avhenger av grunnbeløpet, uføregrad og din inntektshistorikk.

Har du forsørgeransvar for barn, kan du få et barnetillegg på toppen. Har du lav eller ingen tidligere inntekt, sikres du en minsteytelse, som er noe høyere for enslige enn for dem som bor sammen med ektefelle eller samboer.

Hva med tjenestepensjon og uføreforsikring?

Mange undervurderer hvor mye de har i tilleggsdekning. De fleste arbeidsgivere har en tjenestepensjonsordning som ofte inneholder en uførepensjon. Denne kommer i tillegg til uføretrygden fra NAV og kan utgjøre flere tusen kroner i måneden.

I tillegg har en del egen uføreforsikring – enten privat eller gjennom fagforening. Den kan gi en månedlig uførerente og/eller en engangsutbetaling. Sjekk forsikringsbevisene dine og kontakt forsikringsselskapet og pensjonsleverandøren så snart uførhet er aktuelt; de utbetaler ikke automatisk.

Kan du jobbe litt ved siden av uføretrygd?

Ja. Uføretrygden er laget for at det skal lønne seg å bruke den arbeidsevnen du har igjen. Du kan tjene inntil et visst beløp – en fastsatt inntektsgrense – uten at trygden reduseres. Tjener du mer enn grensen, blir trygden gradvis avkortet, men du beholder retten til full uføretrygd hvis inntekten faller igjen.

Dette gjør at mange kombinerer gradert uføretrygd med deltidsjobb. Vil du finne ekstrainntekt som passer redusert arbeidsevne, kan artikkelen om sidegigs og ekstrainntekt gi ideer. Husk å melde inntektsendringer til NAV.

Hvordan skattlegges uføretrygd?

Uføretrygd skattlegges som vanlig lønnsinntekt, ikke som pensjon. Det betyr ordinær skattesats og trinnskatt. Du får et eget skattekort for uføretrygd, og det er lurt å sjekke at trekkprosenten stemmer slik at du ikke får restskatt. Les om hvordan trygd skattlegges og hvordan du endrer skattekortet ved inntektsendring.

Slik legger du om budsjettet på lavere inntekt

For mange betyr uførhet at inntekten går ned samtidig som noen utgifter (medisiner, transport, hjelp i hjemmet) går opp. Et oppdatert budsjett er det viktigste verktøyet du har.

Bruk gjerne en budsjettkalkulator til å sette opp inntekter og utgifter, og se på hvordan du kutter faste utgifter der det er mulig. Har du forsørgeransvar, gjelder det også å sjekke barnetrygd og støtteordninger du kan ha rett på.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye får man i uføretrygd?

Hovedregelen er 66 % av gjennomsnittsinntekten i de tre beste av de fem siste årene, opp til et tak på 6 G. Har du lav eller ingen tidligere inntekt, får du en minsteytelse.

Kan jeg jobbe litt og fortsatt få uføretrygd?

Ja. Du kan tjene opp til en fastsatt inntektsgrense uten at trygden reduseres. Tjener du mer, avkortes den gradvis, men du beholder retten til trygden.

Må jeg betale skatt av uføretrygd?

Ja, uføretrygd skattlegges som vanlig lønnsinntekt. Du får et eget skattekort, og bør sjekke at trekkprosenten stemmer.

Får jeg pensjon i tillegg til uføretrygd?

Mange har uførepensjon gjennom arbeidsgivers tjenestepensjon og/eller egen uføreforsikring. Disse kommer i tillegg, men du må selv søke om dem.

Hva er forskjellen på AAP og uføretrygd?

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en midlertidig ytelse mens arbeidsevnen utredes. Uføretrygd er varig og innvilges når det er avklart at arbeidsevnen er varig nedsatt.