AAP eller uføretrygd – forskjellen forklart

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert september 2026

AAP er penger mens du prøver å komme tilbake i jobb – uføretrygd er penger når det er avklart at arbeidsevnen din er varig nedsatt. Den enkle forskjellen ligger i ett ord: midlertidig mot varig.

Mange blander de to sammen, og det er ikke rart. Begge kommer fra NAV, begge skal sikre inntekt når helsa svikter, og for de fleste kommer de i tur og orden: først AAP, så eventuelt uføretrygd. Men de har helt ulikt formål, og det er verdt å forstå hvorfor.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en midlertidig ytelse. Navnet sier det egentlig: du får penger mens arbeidsevnen din avklares. Kanskje blir du frisk, kanskje trenger du behandling eller opplæring, kanskje ender det med uføretrygd. AAP er perioden der man finner ut av det.

Uføretrygd kommer inn når avklaringen er ferdig og konklusjonen er at arbeidsevnen er varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Da går du fra en midlertidig ytelse til en varig. Vil du dykke ned i hver av dem, har vi egne artikler om arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd forklart.

Hva er AAP, og hvem får det?

AAP er for deg som har fått arbeidsevnen redusert med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade, og som trenger bistand for å komme i eller beholde arbeid. Det kan være mens du er under medisinsk behandling, deltar på arbeidsrettet tiltak, eller får arbeidsevnen vurdert av NAV.

Poenget med AAP er aktivitet. Du og NAV lager en plan – en aktivitetsplan – med mål om å komme tilbake i jobb, helt eller delvis. Derfor stilles det krav om at du bidrar og møter opp til det som er avtalt. AAP er altså ikke en «hvileytelse», men en støtte mens du jobber mot en avklaring.

Hvor lenge kan du få det? AAP har en ordinær maksperiode, med mulighet for forlengelse i visse tilfeller. Reglene for varighet og forlengelse endres fra tid til annen, så sjekk alltid oppdaterte satser og vilkår hos NAV. Lurer du på om du kan jobbe litt ved siden av, svarer vi på det i kan du jobbe mens du får AAP.

Hva er uføretrygd, og når er man aktuell?

Uføretrygd er en varig ytelse for deg der arbeidsevnen er varig nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom eller skade. «Varig» er nøkkelordet: det må være avklart, gjennom behandling og forsøk, at du ikke kommer tilbake til full arbeidsevne. Derfor er som regel hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak prøvd ut først – det er nettopp dette AAP-perioden brukes til.

Du kan få hel eller gradert uføretrygd. Er du for eksempel 60 % ufør, kan du få uføretrygd for den delen og fortsatt jobbe for resten. Det er også egne, gunstigere regler for deg som blir ung ufør før du rakk å opparbeide inntekt. Når du er klar for å søke, finner du fremgangsmåten i slik søker du om uføretrygd.

Veien fra AAP til uføretrygd

For mange er dette ikke et enten-eller, men et forløp. Slik ser den typiske veien ut:

1. Sykmelding og sykepenger. Ved sykdom får du først sykepenger, normalt i inntil ett år.
2. AAP. Når sykepengeretten er brukt opp, men arbeidsevnen fortsatt er nedsatt, kan AAP overta mens du avklares.
3. Avklaring. I AAP-perioden prøves behandling og tiltak. Målet er å finne ut om og hvor mye du kan jobbe.
4. Konklusjon. Kommer du tilbake i jobb – flott. Er arbeidsevnen varig nedsatt, kan uføretrygd være neste steg.

Det er altså logisk at AAP kommer først: man kan sjelden slå fast at noe er varig før man har prøvd. Samtidig går ikke alle denne veien – noen får innvilget uføretrygd direkte når tilstanden åpenbart er varig, og andre kommer tilbake i arbeid uten å bli uføre i det hele tatt.

Hvordan beregnes AAP og uføretrygd?

Begge ytelsene tar utgangspunkt i inntekten din før du ble syk, og begge sikter mot rundt 66 prosent av tidligere inntekt. Men det er noen forskjeller i detaljene, og satsene er knyttet til folketrygdens grunnbeløp (G), som justeres hvert år.

AAP beregnes ut fra inntekten året før arbeidsevnen ble nedsatt, eventuelt et snitt av de tre siste årene om det gir høyere grunnlag. Inntekt opp til et tak (seks ganger grunnbeløpet) teller med. Det finnes også en minsteytelse for dem med lav eller ingen tidligere inntekt.

Uføretrygd beregnes ut fra de beste årene i en periode før du ble ufør, og gir normalt 66 % av dette grunnlaget. Har du liten eller ingen inntektshistorikk, sikrer minsteytelser et gulv – og unge uføre har egne, høyere garantisatser.

Skatt og andre praktiske forskjeller

En viktig detalj: uføretrygd skattlegges som lønn, mens AAP også regnes som skattepliktig inntekt. Det betyr at bruttobeløpet ikke er det du sitter igjen med – trekk fra skatt for å se nettobeløpet. Nettopp derfor kan «66 %» av brutto oppleves annerledes i praksis.

Andre forskjeller å være klar over:

Kan du jobbe litt ved siden av uføretrygden? Ja, opp til et fribeløp før trygden justeres. Det utdyper vi i kan du jobbe ved siden av uføretrygd.

Hva gjør du hvis du er uenig i vedtaket?

Får du avslag eller en lavere ytelse enn du mener er riktig, har du klagerett. Du kan be om at NAV vurderer saken på nytt, og eventuelt bringe den videre. Fristene er korte, så ikke vent. Vi har en egen guide til hvordan du klager på et NAV-vedtak, og det kan være lurt å be om hjelp fra en fagperson eller organisasjon underveis.

Ofte stilte spørsmål

Er AAP eller uføretrygd best?

Det er ikke et spørsmål om hva som er «best» – de dekker ulike faser. AAP er riktig mens arbeidsevnen avklares, uføretrygd når det er fastslått at nedsettelsen er varig. Målet med AAP er alltid å prøve å komme tilbake i arbeid.

Går man automatisk over fra AAP til uføretrygd?

Nei. Du må søke om uføretrygd, og NAV vurderer om vilkårene er oppfylt. AAP-perioden gir grunnlaget for vurderingen, men overgangen skjer ikke av seg selv.

Hvor mye får jeg – 66 prosent av hva?

Begge ytelsene sikter mot rundt 66 % av tidligere inntekt, opp til et tak på seks ganger grunnbeløpet. Nøyaktig beløp avhenger av inntektshistorikken din. Sjekk NAVs kalkulator for ditt tilfelle.

Kan jeg jobbe mens jeg får AAP eller uføretrygd?

Ja, begge kan kombineres med noe arbeid. På AAP fører du timer på meldekort, og på uføretrygd kan du tjene opp til et fribeløp før trygden reduseres.

Må jeg ha vært på AAP for å få uføretrygd?

Ikke alltid, men som hovedregel skal hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak være prøvd først. For de fleste betyr det en periode på AAP før uføretrygd blir aktuelt.