Kvalifiseringsstønad og kvalifiseringsprogram: veien tilbake til arbeid

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Kvalifiseringsstønad er en fast inntekt du får mens du deltar i et tett oppfølgingsprogram hos NAV, med mål om å komme tilbake i arbeid.

Tenk deg at du har vært utenfor arbeidslivet lenge, kanskje på sosialhjelp, og ikke har rett til dagpenger, sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. Da kan du stå fast i en vanskelig situasjon hvor økonomien er uforutsigbar fra måned til måned. Kvalifiseringsprogrammet er laget nettopp for denne gruppen: et helhetlig opplegg som skal hjelpe deg ut i jobb, og kvalifiseringsstønaden er pengene du lever av mens du deltar.

Det enkle bildet er dette: du og en veileder hos NAV lager en plan med konkrete aktiviteter – for eksempel arbeidstrening, kurs, opplæring eller helsehjelp. Du følger planen på fulltid, omtrent som en vanlig jobb, og til gjengjeld får du en fast, forutsigbar stønad hver måned. Målet er at du etter programmet skal stå sterkere på arbeidsmarkedet.

Det viktigste å forstå er at dette ikke er en passiv ytelse du «bare får». Det er en avtale: du forplikter deg til å delta aktivt, og NAV forplikter seg til å gi deg tett oppfølging. For mange er dette et mer stabilt og verdig alternativ enn økonomisk sosialhjelp, som vurderes på nytt hele tiden.

Hva er kvalifiseringsprogrammet?

Kvalifiseringsprogrammet (ofte forkortet KVP) er en ordning i regi av NAV i kommunen din. Det retter seg mot personer i yrkesaktiv alder som har vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, og som har ingen eller svært begrensede ytelser fra folketrygden. Programmet er en av flere ordninger du finner i vår oversikt over NAV-ytelser du kan ha krav på.

Innholdet i programmet skreddersys til deg. Typiske byggesteiner er:

• Arbeidsrettede aktiviteter som arbeidstrening hos en arbeidsgiver
• Kurs, opplæring og kvalifisering for å fylle hull i kompetansen
• Tiltak for å bedre helsa, som behandling eller trening
• Hjelp med praktiske og sosiale forhold som hindrer deg i å jobbe

Programmet er på fulltid – tilsvarende full arbeidsuke – og varer normalt inntil ett år, med mulighet for forlengelse i inntil ett år til etter en ny vurdering. Aktivitetene skal være målrettede og bygge steg for steg mot arbeid eller utdanning.

Hvem kan få kvalifiseringsstønad?

For å ha rett til kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad må du normalt oppfylle disse vilkårene:

• Du er i yrkesaktiv alder
• Du har vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne
• Du har ingen eller svært begrensede ytelser fra folketrygden (som dagpenger, sykepenger eller AAP)
• NAV vurderer at tett og samordnet oppfølging kan hjelpe deg ut i arbeid
• Du har lovlig opphold og fast bopel i Norge

Hvis du allerede mottar en folketrygdytelse som dekker livsoppholdet, som arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd, vil du normalt ikke ha rett til kvalifiseringsstønad samtidig. Ordningen er ment å fange opp dem som faller mellom stolene.

Hvor mye er kvalifiseringsstønaden?

Kvalifiseringsstønaden er en standardisert ytelse, ikke avhengig av tidligere inntekt. Det er nettopp det som gjør den forutsigbar. Stønaden er fastsatt som en andel av grunnbeløpet (G) i folketrygden, og fordi grunnbeløpet justeres hvert år i mai, oppdateres også stønadssatsen årlig.

Hovedprinsippene er:

• Full sats for deg som er over en viss alder (i praksis to tredeler av grunnbeløpet på årsbasis).
• Redusert sats for deg som er under aldersgrensen – normalt to tredeler av full sats.
• Barnetillegg per barn du forsørger, som et fast kronebeløp per dag.

Stønaden regnes som skattepliktig lønnsinntekt og rapporteres som vanlig inntekt. Det betyr at du betaler skatt av den, men også at den teller med når du for eksempel søker om bostøtte fra Husbanken eller andre inntektsavhengige ordninger. Les mer om hvordan trygd og stønad beskattes.

Hvordan påvirker fravær og inntekt stønaden?

Siden programmet ligner en jobb, gjelder også jobbligende regler:

• Ved gyldig fravær, som egenmelding eller sykmelding, beholder du stønaden.
• Ved ugyldig fravær trekkes du i stønad time for time eller dag for dag.
• Du kan jobbe noe ved siden av, men arbeidsinntekt over et visst nivå kan føre til at stønaden reduseres.

Du opptjener også feriepengeliknende rettigheter og har rett til fravær på linje med arbeidstakere. Dette er en viktig forskjell fra ren sosialhjelp, hvor du ikke bygger opp slike rettigheter. Hvis du vil forstå lønnsbegrepene bedre, ser du forskjellen på brutto og netto lønn.

Slik søker du om kvalifiseringsprogram

Du søker ved å ta kontakt med NAV-kontoret i kommunen din. Veien går vanligvis slik:

1. Du tar kontakt med NAV og ber om en vurdering av kvalifiseringsprogram.
2. NAV gjennomfører en arbeidsevnevurdering sammen med deg.
3. Dere lager en konkret aktivitetsplan med mål og innhold.
4. NAV fatter vedtak om program og stønad.
5. Du starter programmet og får fast utbetaling så lenge du deltar.

Generelle råd om søknadsprosessen finner du i guiden slik søker du om ytelser fra NAV. Husk at saksbehandlingstiden hos NAV kan variere, så søk i god tid.

Hvordan skiller programmet seg fra andre NAV-tiltak?

Mange forveksler kvalifiseringsprogrammet med andre arbeidsrettede ordninger hos NAV. Forskjellen ligger i hvem ordningen er for og hvor tett oppfølgingen er. AAP gis først og fremst når helse er hovedårsaken til nedsatt arbeidsevne, og krever en viss grad av medisinsk dokumentert sykdom. Dagpenger forutsetter at du har vært i arbeid og har opptjening. Kvalifiseringsprogrammet er bredere: det fanger opp sammensatte utfordringer der både helse, kompetanse, språk og livssituasjon kan spille inn samtidig.

Et annet kjennetegn er helhetstanken. I stedet for ett enkelt tiltak om gangen, settes flere virkemidler sammen i én plan. Du kan for eksempel kombinere arbeidstrening med norskopplæring og behandling i samme periode. Veilederen din koordinerer dette, slik at du slipper å forholde deg til mange ulike instanser hver for seg. For mange er nettopp denne samordningen det som gjør at de lykkes der enkeltstående tiltak tidligere ikke har fungert.

Programmet er også tett knyttet til kommunen, ikke bare den statlige delen av NAV. Det betyr at kommunale tjenester som bolig, helse og rus- eller psykisk helsehjelp kan trekkes inn ved behov. Hvis livssituasjonen din er ustabil, kan dette være avgjørende for at du faktisk klarer å gjennomføre. Sliter du i tillegg med økonomisk stress, kan en stabil månedsinntekt gjennom programmet i seg selv gjøre det lettere å konsentrere seg om veien videre.

Hva bør du tenke på før du takker ja?

Et kvalifiseringsprogram er et stort steg, og det er lurt å gå inn i det med åpne øyne. Tenk gjennom om du er klar for å delta på fulltid, og snakk ærlig med veilederen om hva som eventuelt kan stå i veien. Jo mer realistisk planen er, jo større er sjansen for at du fullfører.

• Forstår du hva som forventes av deg i form av oppmøte og aktivitet?
• Har du fått en konkret plan med tydelige mål?
• Vet du hvordan fravær påvirker stønaden din?
• Har du oversikt over hvordan stønaden påvirker andre ytelser, som bostøtte?
• Vet du hvem du skal kontakte hvis noe blir vanskelig underveis?

Det er også verdt å huske at en fast inntekt over tid gir deg mulighet til å rydde i økonomien. Selv på en moderat stønad kan det lønne seg å sette opp et enkelt budsjett og se om du kan bygge en liten bufferkonto. Forutsigbarheten i programmet er nettopp det som gjør slik planlegging mulig.

Ofte stilte spørsmål

Er kvalifiseringsstønad skattepliktig?

Ja. Stønaden regnes som skattepliktig inntekt og behandles på linje med lønn. Du betaler skatt etter skattekortet ditt, og inntekten teller med i andre inntektsavhengige ordninger.

Kan jeg jobbe ved siden av programmet?

Du kan ha noe arbeid ved siden av, men arbeidsinntekt over et visst nivå kan redusere stønaden. Snakk med veilederen din om hvordan en eventuell deltidsjobb passer inn i planen.

Hva er forskjellen på kvalifiseringsstønad og sosialhjelp?

Sosialhjelp er en behovsprøvd ytelse som vurderes løpende, mens kvalifiseringsstønad er en fast sats knyttet til et forpliktende program. Stønaden er mer forutsigbar og gir feriepengeliknende rettigheter.

Hva skjer når programmet er over?

Målet er at du går over i arbeid eller utdanning. Hvis du fortsatt har behov for hjelp, vurderer NAV andre ordninger, for eksempel AAP, uføretrygd eller annen oppfølging.