Skatt på bijobb og småjobber: hvor mye skatter du av ekstrainntekt?

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert september 2026

Tjener du penger ved siden av hovedjobben, skal ekstrainntekten som regel skattes – og fordi den legges på toppen av lønnen din, kan den bli skattlagt høyere enn du tror.

De fleste som tar en bijobb eller noen småjobber, lurer på det samme: Hvor mye sitter jeg egentlig igjen med? Svaret avhenger av hva slags inntekt det er, hvor mye du tjener fra før, og om du har ordnet skattekortet riktig. Hovedregelen er enkel: All inntekt er i utgangspunktet skattepliktig.

Det viktige å forstå er at ekstrainntekt legges oppå den vanlige lønnen din. Den beskattes derfor med din marginalskatt – satsen på den siste tjente kronen – som typisk er høyere enn gjennomsnittsskatten på lønnen. Mange blir overrasket over at en stor del av bijobben forsvinner i skatt.

I denne guiden forklarer vi enkelt hvordan bijobb beskattes, hva frikort og ekstra skattekort betyr, den lille skattefrie grensen for enkelte småjobber, og skillet mellom lønnsarbeid og næring. Vil du finne flere måter å tjene ekstra på, se artiklene om ekstrainntekt og 15 sidegigs som gir ekstra inntekt. Konkrete satser og grenser oppdateres årlig hos Skatteetaten.

Hvordan beskattes en bijobb?

En bijobb der du er ansatt og får lønn, beskattes som vanlig lønnsinntekt. Det spesielle er at den kommer i tillegg til hovedinntekten din, og dermed beskattes med marginalskatten – satsen som gjelder for de øverste kronene du tjener.

Norge har et trinnvis skattesystem: Jo mer du tjener totalt, desto høyere trinnskatt på toppen. En bijobb skyver deg lenger opp i dette systemet, så ekstrainntekten kan bli beskattet hardere enn gjennomsnittsskatten på hovedjobben. Det forklarer hvorfor «nettolønnen» av en bijobb ofte føles lav.

For å forstå hvordan dette henger sammen, hjelper det å lese om skatteklasse og trinnskatt og om forskjellen på brutto og netto lønn. Det er differansen mellom det arbeidsgiver utbetaler og det du sitter igjen med, som avgjør om bijobben lønner seg.

Frikort og ekstra skattekort

Hvordan du ordner skattekortet, avgjør om skatten trekkes riktig underveis.

Frikort: Tjener du lite totalt i året – under en bestemt grense – kan du ha frikort, som betyr at det ikke trekkes skatt opp til grensen. Dette er vanlig for ungdom og studenter med små inntekter. Tjener du over frikortgrensen, må du over på vanlig skattekort.

Ekstra skattekort (biarbeidsgiver): Har du to arbeidsgivere samtidig, trenger den ene et eget skattekort for ekstrainntekten. Hovedarbeidsgiver bruker tabellkort, mens biarbeidsgiver bør trekke etter en prosentsats som tar høyde for at inntekten kommer på toppen. Gjør du ikke dette, trekkes ofte for lite skatt, og du får baksmell.

Skattefrie småjobber for privatpersoner

Det finnes en gunstig regel for små oppdrag du gjør for privatpersoner i deres hjem – som å klippe plen, måke snø, vaske eller passe barn. Slik lønn fra en privat oppdragsgiver er skattefri opp til en lav årlig grense per oppdragsgiver (i området noen tusen kroner). Over grensen blir hele beløpet skattepliktig.

I tillegg finnes en grense for skattefri inntekt fra arbeid for veldedige og allmennyttige organisasjoner. Disse reglene er ment å forenkle små, sporadiske oppdrag, ikke å gjøre næringsvirksomhet skattefri.

Selger du brukte eiendeler du selv har eid, er det normalt ikke skattepliktig så lenge det ikke er næring. Men driver du systematisk innkjøp for videresalg, kan det bli en annen sak – les mer i slik selger du brukt på Finn og Tise.

Lønn eller næring – hva er forskjellen?

Det går et viktig skille mellom å være ansatt i en bijobb og å drive egen virksomhet ved siden av. Får du lønn av en arbeidsgiver, trekker arbeidsgiveren skatt og betaler arbeidsgiveravgift. Driver du for deg selv, må du selv håndtere skatt og avgift.

Når ekstrainntekten din kommer fra egen, regelmessig aktivitet med risiko og et visst omfang, kan den regnes som næringsvirksomhet. Da bør du vurdere å registrere et enkeltpersonforetak, og du må forholde deg til reglene for skatt for selvstendig næringsdrivende. Til gjengjeld får du da trekke fra utgifter knyttet til virksomheten.

Slik unngår du baksmell på skatten

Den vanligste fellen med bijobb er at det trekkes for lite skatt underveis, slik at du ender med restskatt. Slik holder du deg trygg:

• Bestill et ekstra skattekort til biarbeidsgiveren
• Velg en trekkprosent som tar høyde for at inntekten kommer på toppen
• Sett av en del av ekstrainntekten til skatt på en egen konto
• Sjekk at all inntekt er med i skattemeldingen
• Driver du næring, betal forskuddsskatt og før utgiftene riktig

Vil du regne på hva du faktisk sitter igjen med, kan en nettolønn-kalkulator eller skattekalkulator gi deg et godt overslag før du takker ja til ekstraarbeidet.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye skatt betaler jeg av en bijobb?

Bijobben beskattes med marginalskatten din, altså satsen på de øverste kronene du tjener. Fordi den legges oppå hovedinntekten, blir den ofte beskattet høyere enn gjennomsnittsskatten på lønnen. Eksakte satser oppdateres årlig hos Skatteetaten.

Må jeg skatte av en liten ekstrajobb?

I utgangspunktet er all inntekt skattepliktig. Visse småjobber for privatpersoner er likevel skattefrie opp til en lav årlig grense per oppdragsgiver. Over grensen blir hele beløpet skattepliktig.

Trenger jeg eget skattekort for bijobben?

Har du to arbeidsgivere, bør biarbeidsgiveren ha et eget skattekort som trekker prosentvis. Ellers trekkes ofte for lite skatt, og du risikerer restskatt.

Når regnes ekstrainntekten som næring?

Når aktiviteten er regelmessig, har et visst omfang og innebærer økonomisk risiko, kan den regnes som næringsvirksomhet. Da bør du vurdere enkeltpersonforetak og forholde deg til reglene for selvstendig næringsdrivende.

Kan jeg trekke fra utgifter til bijobben?

Er du ansatt, er fradragsmulighetene begrensede. Driver du egen virksomhet, kan du trekke fra driftskostnader knyttet til virksomheten. Det er en av fordelene ved å organisere ekstraaktiviteten som næring.