Driver du enkeltpersonforetak, beskattes du av overskuddet i virksomheten – altså inntektene minus de fradragsberettigede kostnadene – og ikke av alt du fakturerer.
Som selvstendig næringsdrivende er du og firmaet ditt skattemessig én og samme person. Det er en viktig forskjell fra et aksjeselskap. Du betaler ikke skatt av hver krone du tar inn, men av det som er igjen når kostnadene er trukket fra. Dette overskuddet legges sammen med eventuell annen inntekt du har.
Den andre store forskjellen fra å være lønnsmottaker er at ingen trekker skatt for deg. Du må selv sørge for å betale forskuddsskatt gjennom året, basert på hva du forventer å tjene. Gjør du ikke det, kan du få en stor og ubehagelig regning når skatteoppgjøret kommer.
I denne guiden forklarer vi hvordan overskuddet beskattes, hva trygdeavgiften betyr for selvstendige, hvordan forskuddsskatt fungerer, hvilke fradrag du har, og når du må forholde deg til merverdiavgift. Vurderer du å starte for deg selv som en form for ekstrainntekt, er dette nyttig å kjenne til. Satser oppdateres årlig hos Skatteetaten.
Kort sagt: I et enkeltpersonforetak skatter du av overskuddet som personinntekt – med vanlig inntektsskatt, trygdeavgift (høyere sats enn for lønn) og eventuelt trinnskatt. Du betaler selv inn forskuddsskatt fire ganger i året.
Hvordan beskattes overskuddet?
Overskuddet i et enkeltpersonforetak er næringsinntekt, og det beskattes i to lag. Først regnes en alminnelig inntektsskatt av overskuddet, på samme nivå som annen alminnelig inntekt. Deretter beregnes personinntekt, som er grunnlaget for trygdeavgift og trinnskatt.
Fordi overskuddet legges sammen med øvrig inntekt, betyr det at jo mer du tjener totalt, jo høyere blir marginalskatten – akkurat som for lønnsmottakere. Forskjellen er trygdeavgiften, som er høyere for næringsinntekt enn for lønn, fordi du ikke har en arbeidsgiver som betaler arbeidsgiveravgift for deg.
Det er altså viktig å forstå at «skatten» din består av flere komponenter: alminnelig inntektsskatt, trygdeavgift og trinnskatt. Vil du forstå hvordan brutto blir til netto, kan du lese om brutto og netto inntekt – prinsippet ligner, men næringsdrivende har egne satser.
Trygdeavgift og pensjon for selvstendige
Trygdeavgiften for næringsinntekt er satt høyere enn for lønnsinntekt. Grunnen er at selvstendige ikke har en arbeidsgiver som betaler arbeidsgiveravgift på toppen av lønnen. Den høyere trygdeavgiften kompenserer delvis for dette.
Til gjengjeld har selvstendige svakere sosiale rettigheter enn ansatte. Du har for eksempel dårligere dekning ved sykdom de første dagene og ingen automatisk tjenestepensjon fra en arbeidsgiver. Det betyr at du selv må ta ansvar for både pensjon og forsikring.
Tips: Som selvstendig kan du spare til pensjon på egen hånd, og det finnes egne ordninger med skattefordel for næringsdrivende. Sett dessuten av penger til en god bufferkonto, siden inntekten ofte svinger og sykepengedekningen er begrenset.
Hva er forskuddsskatt, og hvordan fungerer den?
Som selvstendig næringsdrivende betaler du forskuddsskatt, vanligvis i fire terminer gjennom året (mars, mai, september og november). Forskuddsskatten beregnes ut fra et anslag på hva du forventer å tjene.
Skatteetaten lager et forslag basert på tidligere år, men du bør justere det hvis inntekten endrer seg. Tjener du mer enn anslaget uten å justere, får du restskatt med renter. Tjener du mindre, har du betalt for mye og får penger igjen ved skatteoppgjøret.
En enkel tommelfingerregel er å sette av en god andel av hvert overskudd på en egen konto, slik at du alltid har penger til neste skattetermin. Mange nye selvstendige undervurderer hvor stor skatteregningen blir, nettopp fordi ingen trekker den fortløpende.
Viktig: Endrer inntekten din seg mye i løpet av året, bør du endre forskuddsskatten i Skatteetatens skjema. Det forhindrer både unødvendig høy innbetaling og en stor restskatt med renter.
Hvilke fradrag har næringsdrivende?
Et av de store fortrinnene ved å være selvstendig er at du får trekke fra kostnader som er nødvendige for å drive virksomheten. Det er nettopp dette som gjør at du skatter av overskuddet og ikke av omsetningen. Vanlige fradrag er:
- Driftsutstyr, verktøy og programvare du bruker i virksomheten.
- Hjemmekontor (etter egne regler) og en andel av kommunikasjonskostnader.
- Reise- og bilkostnader knyttet til oppdrag.
- Regnskapsføring, forsikring og faglitteratur.
- Markedsføring, nettside og kontorrekvisita.
- Avskrivninger på større investeringer over flere år.
For å få fradrag må kostnaden være knyttet til virksomheten, og du må kunne dokumentere den med kvittering eller faktura. Et ryddig regnskap gjennom året gjør at du både får alle fradragene du har krav på, og slipper trøbbel hvis Skatteetaten ber om dokumentasjon. Se også den generelle oversikten over skattefradrag for private fradrag du kan ha i tillegg.
Når må du forholde deg til mva?
Mange selvstendige må også håndtere merverdiavgift. Plikten til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret inntreffer når avgiftspliktig omsetning passerer en bestemt grense innenfor en tolvmånedersperiode. Da skal du legge mva på fakturaene dine og levere mva-melding.
Mva er i prinsippet «gjennomgangsmoms»: du krever inn merverdiavgift fra kundene og betaler videre til staten, samtidig som du får fradrag for mva på dine egne innkjøp. Reglene er ikke kompliserte når du først har systemet på plass, men de er viktige å forstå. Vi går grundig gjennom dette i guiden om merverdiavgift (mva).
Husk også at all næringsinntekt og alle fradrag skal rapporteres i skattemeldingen, der enkeltpersonforetak fyller ut egne næringsoppgaver. Et regnskapsprogram eller en regnskapsfører gjør denne jobben langt enklere.
Ofte stilte spørsmål
Skatter jeg av alt jeg fakturerer i enkeltpersonforetaket?
Nei. Du skatter av overskuddet, altså inntektene minus de fradragsberettigede kostnadene. Driftsutstyr, regnskap, forsikring og andre nødvendige kostnader trekkes fra før skatten beregnes.
Hvor mye bør jeg sette av til skatt?
Det avhenger av inntektsnivået, men mange setter av en betydelig andel av hvert overskudd på en egen konto. Skatten består av alminnelig inntektsskatt, trygdeavgift og eventuelt trinnskatt, og du betaler den selv som forskuddsskatt.
Hvorfor er trygdeavgiften høyere for selvstendige?
Fordi du ikke har en arbeidsgiver som betaler arbeidsgiveravgift på vegne av deg. Den høyere trygdeavgiften kompenserer for dette, men du har samtidig svakere sosiale rettigheter enn ansatte.
Når må jeg registrere meg for mva?
Når den avgiftspliktige omsetningen passerer registreringsgrensen innenfor en tolvmånedersperiode. Da må du legge merverdiavgift på fakturaene og levere mva-melding til Skatteetaten.
Kilder og videre lesing
- Skatteetaten – skatt for enkeltpersonforetak og næringsdrivende (skatteetaten.no)
- Altinn – starte og drive enkeltpersonforetak
- Brønnøysundregistrene – registrering av foretak
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Satser for trygdeavgift, trinnskatt og registreringsgrenser endres årlig – sjekk alltid gjeldende tall hos Skatteetaten.