Skatt og avgifter

Merverdiavgift (mva): Når og hvordan du registrerer deg

Når og hvordan du må registrere deg.

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Merverdiavgift (mva) er en forbruksavgift på varer og tjenester som du som næringsdrivende krever inn fra kundene og betaler videre til staten – og plikten til å registrere deg inntreffer når omsetningen passerer en bestemt grense.

Mva er kanskje den avgiften folk møter oftest, for den ligger inne i prisen på nesten alt vi kjøper. For deg som forbruker er den usynlig i den forstand at den allerede er inkludert. For deg som driver virksomhet, er den derimot noe du må holde styr på selv.

Det grunnleggende prinsippet er enkelt: du legger mva på det du selger, og du får trekke fra mva på det du kjøper inn til virksomheten. Differansen betaler du til staten – eller får igjen, hvis du har kjøpt mer enn du har solgt i en periode. Avgiften «går gjennom» bedriften din.

I denne guiden forklarer vi hva mva er, når du må registrere deg, hvilke satser som gjelder, hvordan mva-meldingen fungerer, og hva som er unntatt fra avgiften. Driver du enkeltpersonforetak eller vurderer ekstrainntekt, er dette viktig kunnskap. Satsene oppdateres hos Skatteetaten.

Kort sagt: Du må registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret når avgiftspliktig omsetning passerer registreringsgrensen i en tolvmånedersperiode. Da legger du mva på salget, trekker fra mva på innkjøp, og betaler differansen til staten.

Hva er merverdiavgift?

Merverdiavgift er en generell avgift på innenlands forbruk av varer og tjenester. Den beregnes i hvert ledd i omsetningskjeden, men fordi hvert ledd får fradrag for den mva-en de selv har betalt, er det til slutt forbrukeren som bærer hele avgiften. Derfor kalles den en forbruksavgift.

For en bedrift er mva nøytral så lenge alt går riktig for seg. Du krever inn utgående mva fra kundene dine og betaler inngående mva på dine egne innkjøp. Du beholder ingen av delene – du sender differansen til staten gjennom mva-meldingen.

Det er denne mekanismen som gjør at registrerte bedrifter snakker om priser «eks. mva», mens forbrukere ser prisen «inkl. mva». For en bedrift er det beløpet eksklusive mva som faktisk er en kostnad, fordi mva-delen kan trekkes fra.

Når må du registrere deg for mva?

Du har plikt til å registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret når den avgiftspliktige omsetningen overstiger registreringsgrensen i løpet av en periode på tolv måneder. Grensen gjelder omsetning, ikke overskudd, og frivillige organisasjoner kan ha en høyere grense.

Det er viktig å forstå at grensen er rullerende over tolv måneder – ikke per kalenderår. Passerer du grensen midt i en periode, skal du registrere deg, og du legger mva på omsetningen fra og med det tidspunktet du blir registrert. Omsetning under grensen er ikke mva-pliktig.

Tips: Følg med på den løpende omsetningen din når du nærmer deg grensen. Det er bedre å registrere seg i tide enn å oppdage i ettertid at du skulle ha lagt mva på fakturaene. Et regnskapsprogram varsler ofte automatisk.

Du kan også i noen tilfeller registrere deg frivillig før du når grensen, for eksempel for å få fradrag for inngående mva på store oppstartsinvesteringer. Da må du samtidig begynne å fakturere kundene dine med mva.

Hvilke mva-satser gjelder?

Norge har én alminnelig sats og noen reduserte satser. De nøyaktige prosentsatsene fastsettes årlig, men strukturen er slik (sjekk gjeldende prosent hos Skatteetaten):

SatsGjelder typisk for
Alminnelig satsDe fleste varer og tjenester
Redusert satsNæringsmidler (mat og drikke)
Lav satsPersontransport, overnatting, kino m.m.
NullsatsEksport, bøker, aviser m.m. (mva 0 %, men med fradragsrett)

«Nullsats» er ikke det samme som «unntatt». Ved nullsats er omsetningen avgiftspliktig, men med sats null – og du beholder fradragsretten for inngående mva. Ved unntak er omsetningen helt utenfor mva-systemet, og du får ikke fradrag for inngående mva.

Hvordan fungerer mva-meldingen?

Når du er registrert, skal du levere mva-melding, normalt annenhver måned (hver termin). I meldingen rapporterer du utgående mva (det du har krevd inn fra kunder) og inngående mva (det du har betalt på innkjøp), og betaler differansen.

Har du krevd inn mer mva enn du har betalt, skylder du staten differansen. Har du betalt mer inn enn du har krevd – for eksempel i en periode med store investeringer – får du tilbake mellomlegget. Små bedrifter under en viss omsetning kan søke om å levere årlig i stedet for annenhver måned.

Viktig: Fristene for mva-melding er absolutte, og for sen levering eller betaling kan gi tilleggsavgift og forsinkelsesrente. Sett av mva-en du krever inn på en egen konto, slik at pengene er der når terminen forfaller.

Hva er unntatt fra mva?

Enkelte varer og tjenester er unntatt fra merverdiavgift. Det betyr at du ikke skal legge mva på salget, men du får heller ikke fradrag for inngående mva på innkjøpene knyttet til denne omsetningen. Eksempler på unntatte områder er:

Skillet mellom «unntatt» og «nullsats» har stor praktisk betydning, fordi det avgjør om du får tilbake mva på innkjøpene dine. Er du i tvil om virksomheten din er avgiftspliktig, unntatt eller har nullsats, bør du avklare det med Skatteetaten eller en regnskapsfører før du sender de første fakturaene. Husk at all omsetning uansett skal med i skattemeldingen.

Ofte stilte spørsmål

Når må jeg registrere meg for mva?

Når den avgiftspliktige omsetningen passerer registreringsgrensen innenfor en rullerende tolvmånedersperiode. Grensen gjelder omsetning, ikke overskudd, og frivillige organisasjoner har en høyere grense.

Hva er forskjellen på nullsats og unntak?

Ved nullsats er salget avgiftspliktig med sats null, og du beholder fradragsretten for inngående mva. Ved unntak er salget helt utenfor mva-systemet, og du får ikke fradrag for inngående mva.

Hvor ofte må jeg levere mva-melding?

Normalt annenhver måned (per termin). Små bedrifter under en viss omsetning kan søke om å levere årlig. Fristene er absolutte, og for sen levering kan gi tilleggsavgift.

Får jeg igjen mva på innkjøp til bedriften?

Ja, hvis virksomheten er mva-registrert og innkjøpet gjelder avgiftspliktig omsetning. Da trekker du inngående mva fra utgående mva i mva-meldingen. Ved unntatt omsetning får du ikke fradrag.

Kilder og videre lesing

Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Mva-satser og registreringsgrenser fastsettes årlig – sjekk alltid gjeldende tall hos Skatteetaten.