Grunnstønad og hjelpestønad: hjelp til ekstrautgifter ved sykdom og nedsatt funksjon

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert september 2026

Grunnstønad og hjelpestønad er to ytelser fra NAV som skal dekke ekstrautgifter og ekstra pleiebehov når du har en varig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse.

Sykdom og nedsatt funksjon koster ofte mer enn folk tror. Det kan være ekstra utgifter til transport, klær som slites raskere, spesialkost eller drift av tekniske hjelpemidler. Andre trenger ekstra tilsyn og pleie i hverdagen. Folketrygden har derfor to ordninger som tar tak i akkurat disse to forskjellige behovene.

Enkelt forklart: grunnstønad dekker løpende ekstrautgifter du har på grunn av en varig tilstand. Hjelpestønad dekker behov for ekstra tilsyn og pleie – altså at noen må bruke tid på å hjelpe deg. De to kan i mange tilfeller kombineres, fordi de dekker ulike ting.

Det viktigste skillet å huske er: grunnstønad handler om penger du bruker ekstra, mens hjelpestønad handler om tid og omsorg noen yter. Begge er varige ytelser ment for langvarige behov, ikke kortvarige sykdomsperioder. For den større sammenhengen, se vår oversikt over NAV-ytelser du kan ha krav på og økonomi ved langvarig sykdom.

Hva er grunnstønad?

Grunnstønad skal dekke nødvendige ekstrautgifter som følger av en varig sykdom, skade eller medfødt funksjonsnedsettelse. Det avgjørende er at utgiftene er ekstra sammenlignet med friske personer, og at de er varige – normalt forventet å vare i minst to til tre år.

Typiske utgifter grunnstønad kan dekke:

• Ekstra transport, for eksempel til behandling, jobb eller aktiviteter
• Drift av tekniske hjelpemidler
• Førerhund
• Spesialkost ved visse diagnoser
• Ekstra slitasje på klær og sengetøy
• Fordyret kosthold eller andre dokumenterte merutgifter

Hva er hjelpestønad?

Hjelpestønad gis når du har et særskilt behov for tilsyn og pleie på grunn av en varig sykdom eller funksjonsnedsettelse. Tanken er å gi en kompensasjon for at noen – ofte familie – bruker tid på å hjelpe deg med daglige gjøremål.

For barn under 18 år med ekstra store pleie- og tilsynsbehov finnes forhøyet hjelpestønad, med høyere satser. Dette er aktuelt for familier med barn som har omfattende behov for oppfølging gjennom dagen og natten.

Hvor mye får du i grunnstønad og hjelpestønad?

Begge ytelsene har faste satser fastsatt av Stortinget, og satsene reguleres jevnlig. Grunnstønad har flere satser etter hvor høye ekstrautgiftene er, mens hjelpestønad har en ordinær sats og forhøyede satser for barn.

En sentral fordel: både grunnstønad og hjelpestønad er skattefrie. Det betyr at hele beløpet går rett til å dekke de ekstra utgiftene og behovene dine, uten skattetrekk. Det skiller dem fra de fleste andre ytelser, der du må regne med skatt på trygd og stønad.

Hvem kan få grunnstønad og hjelpestønad?

For å ha rett til disse ytelsene må du normalt oppfylle:

• Du har en varig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse.
• For grunnstønad: du har nødvendige ekstrautgifter som kan dokumenteres eller sannsynliggjøres, og som minst når laveste sats.
• For hjelpestønad: du har et særskilt behov for tilsyn og pleie utover det vanlige.
• Du er medlem av folketrygden.

Ytelsene er uavhengige av inntekt og formue – det er behovet og utgiftene som teller, ikke hvor mye du tjener. De kan kombineres med andre ytelser, for eksempel uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger (AAP), fordi de dekker noe annet enn vanlig livsopphold.

Slik søker du om grunnstønad og hjelpestønad

God dokumentasjon er nøkkelen til en vellykket søknad. Slik går du fram:

1. Innhent legeerklæring som beskriver diagnose, varighet og behov.
2. Kartlegg og dokumenter de faktiske ekstrautgiftene (for grunnstønad) eller pleiebehovet (for hjelpestønad).
3. Send søknad til NAV med vedlegg.
4. Oppgi om du søker begge ytelsene samtidig.

Jo mer konkret du beskriver merutgiftene og behovet, desto bedre grunnlag har NAV for å innvilge riktig sats. Se generelle råd i slik søker du om ytelser fra NAV, og husk at saksbehandlingstiden hos NAV kan ta tid. Er du uenig i vedtaket, kan du klage på NAV-vedtaket.

Hvordan dokumentere ekstrautgifter og pleiebehov?

Den vanligste grunnen til avslag er for svak dokumentasjon. NAV må kunne se at utgiftene faktisk er ekstra sammenlignet med friske personer, og at de er varige. Derfor lønner det seg å være grundig og konkret allerede i søknaden.

For grunnstønad er det nyttig å:

• Lage en oversikt over hver enkelt merutgift og hvorfor den oppstår
• Ta vare på kvitteringer og fakturaer over tid for å vise et realistisk nivå
• Beskrive hvordan tilstanden gir nettopp disse utgiftene, for eksempel ekstra transport eller spesialkost
• Få legen til å bekrefte at behovet er varig og knyttet til diagnosen

For hjelpestønad handler dokumentasjonen mer om tid og omfang: hvor mye tilsyn og pleie trengs gjennom døgnet, og hva slags oppgaver det dreier seg om. For barn med store behov bør du beskrive forskjellen mellom barnet ditt og et jevnaldrende barn uten samme tilstand, slik at NAV kan vurdere om forhøyet hjelpestønad er aktuelt.

Hvordan passer ytelsene inn i resten av økonomien?

Fordi grunnstønad og hjelpestønad er skattefrie og uavhengige av inntekt, fungerer de som et rent tillegg til den øvrige økonomien din. De er ikke ment å dekke vanlig livsopphold – til det finnes andre ordninger – men å nøytralisere de ekstra kostnadene og belastningene sykdom eller funksjonsnedsettelse fører med seg.

I praksis kombinerer mange disse ytelsene med en hovedinntekt fra arbeid, uføretrygd eller AAP. Hvis du nylig har fått en varig diagnose, kan det være lurt å se på hele situasjonen samlet:

• Les om økonomi når du blir ufør hvis arbeidsevnen er varig nedsatt.
• Sjekk om du har rett til bostøtte dersom inntekten er lav.
• Vurder en gjennomgang av forsikringene dine, for eksempel uføreforsikring.

Et oppdatert budsjett som tar med både de ekstra utgiftene og de skattefrie stønadene, gir deg det klareste bildet av hvordan du faktisk ligger an. Da ser du tydelig hvor mye av merutgiftene som dekkes, og hva du må planlegge for selv.

Hva skjer hvis behovet endrer seg?

Både grunnstønad og hjelpestønad bygger på et bestemt behov på søknadstidspunktet. Endrer situasjonen seg vesentlig, kan ytelsen bli vurdert på nytt – enten opp eller ned. Blir merutgiftene dine høyere, for eksempel fordi tilstanden forverres, kan du søke om en høyere sats. Faller behovet bort, har du plikt til å melde fra, slik at du unngår en feilutbetaling fra NAV som senere må betales tilbake.

NAV kan også gjennomføre etterkontroller for å sjekke at vilkårene fortsatt er oppfylt. Derfor er det en god vane å ta vare på dokumentasjon på utgiftene og pleiebehovet også etter at du har fått innvilget stønaden. Da står du sterkt hvis ytelsen skal vurderes på nytt.

For barn er dette særlig aktuelt, fordi behovet ofte endrer seg med alderen. Et lite barn med omfattende tilsynsbehov kan etter hvert klare mer selv, mens andre tilstander tvert imot krever mer hjelp over tid. Foreldre bør derfor følge med på om den innvilgede satsen fortsatt passer, og ta kontakt med NAV ved større endringer. Trenger du å klage på et vedtak du mener er feil, finner du fremgangsmåten i slik klager du på et NAV-vedtak.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få både grunnstønad og hjelpestønad?

Ja. De dekker ulike behov – ekstrautgifter versus tilsyn og pleie – og kan derfor innvilges samtidig dersom du oppfyller vilkårene for begge.

Er grunnstønad og hjelpestønad skattepliktig?

Nei. Begge ytelsene er skattefrie, slik at hele beløpet går til å dekke de ekstra utgiftene og behovene dine.

Påvirker inntekten min retten til ytelsene?

Nei. Grunnstønad og hjelpestønad er uavhengige av inntekt og formue. Det avgjørende er den varige tilstanden og de dokumenterte behovene.

Hvor lenge må tilstanden vare?

Ytelsene er ment for varige behov. I praksis kreves det at tilstanden og merutgiftene forventes å vare over flere år, ikke bare en kort sykdomsperiode.