Ved et samlivsbrudd må dere bestemme hva som skjer med boligen og lånet: enten selger dere og deler oppgjøret, eller så overtar den ene boligen og lånet alene.
Et samlivsbrudd er tungt nok i seg selv, og boligen er ofte den største floken. Den er gjerne det dyreste dere eier, og lånet binder dere økonomisk sammen så lenge begge står som låntakere. Derfor er det viktig å rydde opp ordentlig – ikke bare praktisk, men også juridisk.
Det enkle utgangspunktet er at boligen enten må selges, eller at den ene parten overtar den. Skal én overta, må vedkommende klare lånet alene og som regel kjøpe ut den andre. Begge deler krever at banken sier ja, fordi banken skal vurdere om den som blir igjen tåler hele boliglånet på egen hånd.
Et viktig poeng: så lenge begge står på lånet, hefter dere begge for hele beløpet overfor banken – uansett hva dere har avtalt dere imellom. Flytter den ene ut uten å bli formelt fjernet fra lånet, er hen fortsatt ansvarlig hvis den andre slutter å betale. I denne guiden går vi gjennom valgene, regnestykket og hvordan du går frem. Vil du se hvor mye du kan låne alene, kan du bruke boliglånskalkulatoren.
Kort oppsummert
- To hovedvalg
- Selge og dele, eller den ene overtar
- Felles ansvar
- Begge hefter for hele lånet til den ene er fjernet
- Overtakelse
- Krever bankens godkjenning og som regel utkjøp
- Verdsetting
- Uavhengig takst eller meglervurdering
- Avtale
- Skriftlig, gjerne med advokat eller megler
Hvem eier boligen – og hvem eier gjelden?
Det første dere må klarlegge er eierforholdet. Eier dere boligen 50/50, eller har den ene en større eierandel? Dette står i skjøtet og kjøpekontrakten. For gifte er hovedregelen at felleseie deles likt ved skilsmisse, men verdier den ene hadde med inn i ekteskapet eller har arvet, kan holdes utenfor (skjevdeling). For samboere gjelder ikke ekteskapsloven – her er det eierandelene og hvem som faktisk har betalt som avgjør.
Gjelden følger ikke automatisk eierandelen. Står begge som låntakere, er dere solidarisk ansvarlige overfor banken. Det betyr at banken kan kreve hele beløpet av hver av dere. Les mer om medlåntaker og kausjon og om hvem som har ansvar for gjelden ved brudd.
Viktig: En intern avtale om at «du tar lånet» har ingen virkning overfor banken. Den andre må formelt løses ut av lånet, ellers står hen fortsatt ansvarlig – og lånet teller med i hens egen gjeldsgrad ved et eventuelt nytt boligkjøp.
Alternativ 1: Selge boligen og dele oppgjøret
Den enkleste og reneste løsningen er ofte å selge. Da gjør dere opp lånet med salgssummen, betaler omkostninger og deler det som er igjen etter eierandelene. Ingen av dere sitter igjen med felles gjeld, og dere kan begynne på nytt hver for seg.
Regnestykket er rett frem: salgssum minus restgjeld minus salgsomkostninger (megler, takst, markedsføring) = nettooverskudd til deling. Er boligen verdt mindre enn lånet, må dere dekke differansen – også det deles. Sjekk hva dere faktisk skylder med en restgjeld-kalkulator før dere setter i gang.
Fordeler
- Rent økonomisk skille – ingen felles gjeld igjen
- Begge frigjør egenkapital til ny bolig
- Slipper konflikt om verdsetting
Ulemper
- Begge må finne ny bolig samtidig
- Salgsomkostninger spiser av overskuddet
- Barn må kanskje bytte nærmiljø
Alternativ 2: Den ene overtar boligen
Vil den ene bli boende – ofte for å gi barna stabilitet – må vedkommende overta boligen og lånet alene. Det innebærer som regel to ting: å kjøpe ut den andre for hens andel av verdien, og å overta hele lånet i banken.
Utkjøpssummen regnes ut fra boligens markedsverdi minus restgjeld, fordelt etter eierandel. Eier dere 50/50 en bolig verdt 5 millioner med 3 millioner i lån, er nettoverdien 2 millioner, og den som overtar må betale den andre 1 million for hens halvpart.
Banken må godkjenne overtakelsen
Banken vurderer om den som blir igjen tåler hele lånet alene. Reglene om maks fem ganger inntekten i samlet gjeld og krav til betjeningsevne gjelder fullt ut. Klarer du ikke kravene, må lånet kanskje refinansieres, reduseres eller boligen selges likevel. Sjekk hvor mye du kan håndtere med en lånekalkulator, og les om hvor mye du kan låne.
Tips: Skal du øke lånet for å kjøpe ut den andre, kan det være lurt å samtidig bytte bank på boliglånet for å sikre best mulig boliglånsrente. Be alltid om tilbud fra flere banker.
Hvordan verdsette boligen rettferdig?
Uenighet om verdien er en av de vanligste konfliktene. For å unngå krangel bør dere bruke en uavhengig vurdering – enten en autorisert takstmann (verditakst) eller en eller flere eiendomsmeglere. Bruker dere én megler hver, kan dere ta gjennomsnittet av vurderingene.
Husk at en meglers «forventet salgssum» ofte er optimistisk. Det den som overtar betaler, bør baseres på en realistisk verdi som tar høyde for at den som blir igjen slipper salgsomkostninger og budrunde. Mange trekker derfor fra et lite «meglerfradrag» når den ene overtar internt.
Skatt, dokumentavgift og praktiske ting
Overtar du den andres andel av boligen ved samlivsbrudd, er det normalt fritak for dokumentavgift på den overførte andelen ved skilsmisse mellom ektefeller. Gevinst ved salg av egen bolig er som regel skattefri dersom eier- og botid er oppfylt – les om gevinstbeskatning ved boligsalg.
Når lånet overføres til én part, må skjøtet tinglyses på ny eier og lånet formelt endres i banken. Sørg for at alt dette skjer samtidig, slik at den som flytter ut faktisk blir fjernet fra både skjøte og lån.
- Innhent uavhengig takst eller meglervurdering
- Sjekk restgjeld og eierandeler
- Avklar om én skal overta eller om dere selger
- Få bankens godkjenning før dere avtaler utkjøp
- Sett opp en skriftlig avtale, gjerne med advokat
- Sørg for at den ene fjernes formelt fra lån og skjøte
Hva hvis ingen klarer å overta – og dere ikke vil selge?
Klarer ingen av dere lånet alene, og dere likevel ikke ønsker å selge med en gang, kan en midlertidig løsning være avdragsfrihet en periode for å redusere månedskostnaden. Det gir pusterom, men husk at avdragsfrihet koster i form av høyere total rente. På sikt må boligfloken uansett løses.
Er økonomien allerede stram og dere har annen gjeld i tillegg, bør dere søke hjelp tidlig. Kommunen tilbyr gratis gjeldsrådgivning, og et samlivsbrudd er en god anledning til å ta en full gjennomgang av økonomien ved samlivsbrudd.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg flytte ut uten å bli fjernet fra lånet?
Du kan flytte ut, men du er fortsatt fullt ansvarlig for lånet overfor banken så lenge du står som låntaker. Slutter den andre å betale, kan banken kreve hele beløpet av deg. Sørg derfor for å bli formelt løst ut av lånet.
Må banken godkjenne at den ene overtar lånet?
Ja. Banken må vurdere om den som blir igjen tåler hele lånet alene, etter de vanlige kravene til gjeldsgrad og betjeningsevne. Uten bankens samtykke kan den ene ikke overta lånet alene.
Hvordan regner vi ut hva den ene må betale den andre?
Ta boligens markedsverdi minus restgjeld for å finne nettoverdien. Fordel deretter etter eierandel. Den som overtar betaler den andre for hens andel av nettoverdien.
Slipper vi dokumentavgift ved overtakelse?
Ved skilsmisse mellom ektefeller er det normalt fritak for dokumentavgift på den overførte andelen. For samboere er reglene strengere, så sjekk konkret med Kartverket eller en advokat.
Kilder og videre lesing
- Finanstilsynet – krav til betjeningsevne og maksimal gjeldsgrad i utlånsforskriften
- Kartverket – tinglysing, skjøte og dokumentavgift ved samlivsbrudd
- Skatteetaten – gevinstbeskatning ved salg av egen bolig
- Forbrukerrådet – råd om bolig og økonomi ved samlivsbrudd
- Domstol.no og statsforvalteren – informasjon om skilsmisse og deling
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.