Spare til studier i utlandet: hva koster det, og hvordan sparer du?

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Å studere i utlandet kan koste alt fra nesten ingenting til godt over en halv million kroner i året – og den store forskjellen ligger i hvilket land og hvilken skole du velger.

Kort forklart består regnestykket av to deler: skolepenger og levekostnader. I mange europeiske land er selve studieplassen gratis eller billig, mens land som USA, Storbritannia og Australia kan ha skolepenger på flere hundre tusen kroner i året. Levekostnadene kommer i tillegg, og de varierer like mye fra by til by.

Den gode nyheten er at du ikke står alene. Lånekassen gir både stipend og lån til utenlandsstudier, og med en plan for egen sparing kan du dekke det som mangler. Jo tidligere du begynner å spare, jo mindre må du legge til side hver måned – takket være rentene som vokser over tid.

I denne guiden går vi gjennom hva utenlandsstudier faktisk koster, hva du kan få fra Lånekassen, og hvordan du legger opp en realistisk sparing. Skal du eller barnet ditt ut i verden, bør du også lese om hvordan du sparer til barnas utdanning og hvordan du setter realistiske sparemål.

Hva koster det å studere i utlandet?

Det finnes ikke ett svar, fordi kostnaden avhenger fullstendig av hvor du drar. Grovt sett kan du dele land inn i tre grupper.

Rimelige land

I flere europeiske land er offentlige universiteter gratis eller har symbolske avgifter, særlig i Norden og deler av Sentral-Europa. Her er det først og fremst levekostnadene du må dekke. En realistisk månedsbudsjett for husleie, mat, transport og fritid kan ligge på 10 000–18 000 kroner, avhengig av by.

Mellomdyre land

Mange land har moderate skolepenger for utenlandske studenter, gjerne i størrelsesorden 30 000–100 000 kroner i året. Kombinert med levekostnader gir det et samlet behov på kanskje 150 000–250 000 kroner i året.

Dyre land

USA, Storbritannia og Australia troner øverst. Skolepengene ved anerkjente universiteter kan være 150 000–500 000 kroner i året, og store byer har høye levekostnader på toppen. Et helt studieløp på tre til fire år kan da komme opp i godt over en million kroner.

Tallene er grove anslag og varierer mye med land, by, skole og valutakurs. Sjekk alltid den enkelte skolen.

Hva dekker Lånekassen?

Lånekassen er den viktigste støttekilden for norske studenter i utlandet. Du kan få den vanlige basisstøtten (lån som delvis blir til stipend hvis du består), og i tillegg egne ordninger for skolepenger. En del av skolepengestøtten gis som lån, en del kan bli stipend, avhengig av regelverket som gjelder.

Det er viktig å være klar over at Lånekassen sjelden dekker alt – særlig ikke ved de dyreste universitetene. Det er nettopp gapet mellom det Lånekassen gir og den faktiske regningen du sparer for. Les mer om hvordan studielån fungerer i guiden om studielån i Lånekassen, og om hvordan du senere nedbetaler studielånet.

Hvor mye må du spare hver måned?

Hvor mye du må spare, avhenger av hvor stort gapet er og hvor lang tid du har. Et eksempel: si at du trenger 300 000 kroner i egen sparing om du starter studiene om ti år. Med 3 % årlig avkastning må du spare rundt 2 100 kroner i måneden. Starter du derimot bare tre år før, må du spare nesten 8 000 kroner i måneden for samme mål.

Dette illustrerer hvorfor tid er den viktigste faktoren. Jo lengre tidshorisont, jo mer jobber renters rente for deg. Bruk gjerne sparekalkulatoren til å regne på ditt eget mål, eller sparemål-kalkulatoren for å finne ut hvor mye du må sette av per måned.

Hvor bør du spare pengene?

Hvor du plasserer sparepengene, avhenger av hvor langt unna studiestart ligger.

En vanlig strategi er å starte i fond mens det er lenge igjen, og gradvis flytte over til en god sparekonto de siste årene før pengene skal brukes. Da sikrer du gevinsten du har bygd opp.

Husk valutaen

Studerer du i USA eller Storbritannia, betaler du i dollar eller pund, mens du sparer i kroner. En svakere krone betyr at regningen plutselig blir dyrere enn du planla. Mange opplever at valutasvingninger endrer budsjettet med titusenvis av kroner over et studieløp. Les mer om dette i guiden om å spare i utenlandsk valuta, og vurder å bygge inn en buffer for valutarisiko i sparemålet ditt.

Andre kostnader du lett glemmer

Skolepenger og husleie er de store postene, men det er en rekke mindre utgifter som fort summerer seg. Mange undervurderer totalen fordi de bare ser på de to største tallene.

• Flybilletter: Reiser hjem til jul, sommer og høytider gjennom hele studietiden.
• Forsikring: Reise- og helseforsikring som dekker langtidsopphold i utlandet.
• Visum og søknadsgebyrer: Særlig utenfor EU/EØS kan dette koste en del.
• Studiemateriell: Bøker og utstyr kan være dyrere enn i Norge.
• Depositum: På bolig må du ofte legge ut flere måneders husleie på forhånd.
• Etableringskostnader: Møbler, kjøkkenutstyr og det praktiske ved å flytte inn.

Legg disse inn i budsjettet fra start. En god regel er å øke totalanslaget med 10–20 prosent for å fange opp det uforutsette og prisstigning gjennom studietiden. Det henger sammen med hvordan du setter realistiske sparemål.

Hvem bør spare – studenten eller foreldrene?

Ofte er det en kombinasjon. Begynner foreldre å spare mens barnet er lite, kan selv små beløp vokse til betydelige summer takket være lang tidshorisont. Da kan en del av regningen være dekket lenge før studiestart. Les mer om dette i guiden om å spare til barna.

Studenten selv kan bidra gjennom sommerjobb og deltidsarbeid i forkant, og mange jobber også ved siden av studiene i utlandet – men vær oppmerksom på at noen visum har begrensninger på hvor mye du kan jobbe. Det tryggeste er å ha mesteparten av finansieringen på plass før du reiser, gjennom en kombinasjon av Lånekassen og oppsparte midler. Se også studentøkonomi for praktiske tips.

En enkel sparestrategi i fem steg

1. Anslå totalkostnaden for land, by og studielengde.
2. Trekk fra forventet Lånekassen-støtte for å finne gapet du må dekke selv.
3. Del gapet på antall måneder til studiestart – det gir månedsbeløpet.
4. Velg riktig spareform ut fra hvor lang tid du har.
5. Sett opp fast trekk og juster underveis hvis kostnadene endrer seg.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg bruke BSU til utenlandsstudier?

Nei. BSU er øremerket kjøp av første bolig eller nedbetaling av boliglån. Bruker du pengene til studier, mister du skattefordelene. Til studier bør du heller bruke en egen sparing til en stor investering eller fond.

Når bør jeg begynne å spare?

Så tidlig som mulig. Sparer foreldre til et barn som skal studere om 15 år, kan selv små månedsbeløp vokse til store summer. Starter du sent, må du sette av langt mer hver måned.

Dekker Lånekassen skolepenger ved dyre universiteter?

Delvis. Det finnes egne skolepengeordninger, men ved de aller dyreste universitetene dekker de sjelden hele regningen. Resten må dekkes av egen sparing eller annen finansiering.

Bør jeg spare i fond eller på sparekonto?

Har du mange år igjen, gir fond høyere forventet avkastning. Nærmer studiestart seg, bør du flytte pengene til en trygg sparekonto så du ikke risikerer et tap rett før du trenger dem.