Folketrygd og alderspensjon: hva du får fra staten

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Alderspensjon fra folketrygden er grunnmuren i den norske pensjonen din – pengene du får fra staten gjennom NAV når du slutter å jobbe.

Pensjonen din i Norge bygges opp av tre deler, og folketrygden er den første og viktigste. Den er obligatorisk, gjelder alle som bor og jobber i Norge, og du tjener den opp automatisk gjennom et helt yrkesliv. På toppen kommer tjenestepensjon fra arbeidsgiver og eventuell egen pensjonssparing du gjør på siden.

Enkelt forklart: jo mer du har tjent gjennom livet, og jo flere år du har vært i arbeid, desto høyere blir alderspensjonen fra folketrygden. Du tjener opp pensjon hvert eneste år du har inntekt, helt opp til en viss grense. Men folketrygden alene gir de fleste vesentlig mindre enn lønnen de hadde som yrkesaktive – derfor er det lurt å forstå hvordan den fungerer.

I denne artikkelen går vi gjennom hvordan du tjener opp alderspensjon, når du kan ta den ut, hvordan levealdersjustering påvirker beløpet, og hva du selv kan gjøre for å sikre en god pensjonisttilværelse. Vil du ha en helt grunnleggende innføring først, kan du lese vår oversikt om pensjon forklart enkelt.

Hva er folketrygden, og hvorfor er den viktig?

Folketrygden er den norske velferdsstatens ryggrad. Den dekker ikke bare alderspensjon, men også uføretrygd, sykepenger, dagpenger og en rekke andre ytelser. Når vi snakker om pensjon, er det alderspensjonen fra folketrygden vi mener – den faste utbetalingen du får resten av livet fra du tar den ut.

Folketrygden er finansiert over statsbudsjettet og gjennom trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Det betyr at dagens yrkesaktive i praksis betaler for dagens pensjonister. For deg som sparer, er det viktig å vite at folketrygden gir et grunnlag, men sjelden nok til å opprettholde samme levestandard som da du var i jobb. Mange opplever at de får rundt halvparten av tidligere lønn fra folketrygden alene.

Derfor er det smart å se folketrygden i sammenheng med de andre delene av pensjonen. Sammen med AFP og tjenestepensjon kan totalen bli langt mer komfortabel.

Hvordan tjener du opp alderspensjon?

Det er gjort tre store pensjonsreformer i Norge, og hvilket system som gjelder for deg avhenger av når du er født:

• Født 1953 eller tidligere: Gammel ordning med besteårsregel (de 20 beste inntektsårene teller).
• Født 1954–1962: En kombinasjon (forholdsmessig andel) av gammel og ny ordning.
• Født 1963 eller senere: Helt ny ordning med pensjonsbeholdning.

I den nye ordningen, som gjelder de fleste yrkesaktive i dag, bygger du opp en pensjonsbeholdning. Hvert år settes 18,1 % av inntekten din inn på en slags «konto» hos NAV. Du tjener opp pensjon på inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (G). Grunnbeløpet justeres hvert år; per 2024 var det rundt 124 000 kroner, slik at taket lå på omtrent 880 000 kroner i årlig inntekt.

Det fine med den nye ordningen er at alle år teller. Du tjener opp pensjon fra du er 13 til du er 75 år, så lenge du har inntekt. Det belønner et langt yrkesliv. Du får også pensjonsopptjening i enkelte ulønnede perioder, som ved omsorg for små barn, avtjening av førstegangstjeneste og mottak av dagpenger.

Hva er minste pensjonsnivå og garantipensjon?

Selv om du har hatt lav eller ingen inntekt, sikrer folketrygden deg en minstepensjon. I den nye ordningen kalles dette garantipensjon, i den gamle minste pensjonsnivå. Beløpet avhenger av sivilstatus (enslig eller gift/samboende) og hvor mange år du har bodd i Norge.

For å få full garantipensjon må du ha bodd i Norge i minst 40 år mellom fylte 16 og 67 år. Har du bodd her kortere, blir pensjonen redusert tilsvarende. Dette er verdt å være klar over for deg som har bodd deler av livet i utlandet.

Når kan du ta ut alderspensjon?

En av de største fordelene med dagens system er fleksibilitet. Du kan starte uttaket når som helst mellom 62 og 75 år, og du kan velge å ta ut hel eller delvis pensjon (20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent).

For å ta ut pensjon før 67 år må du ha tjent opp nok til at den årlige pensjonen overstiger garantipensjonsnivået. Det betyr at lavtlønnede ikke alltid kan starte ved 62 år. Du kan også kombinere arbeid og pensjon fritt – tar du ut pensjon mens du fortsatt jobber, blir ikke pensjonen avkortet.

Hva er levealdersjustering?

Levealdersjustering er kanskje det viktigste begrepet å forstå. Fordi vi lever stadig lengre, må pensjonsbeholdningen fordeles over flere år. Hvert årskull får derfor en egen «delingstall» som bestemmer hvor mye du får utbetalt per år.

I praksis betyr dette at yngre årskull må jobbe noe lenger enn eldre for å få samme årlige pensjon. Er du født på 1990-tallet, må du regne med å stå lenger i arbeid enn besteforeldrene dine for å oppnå tilsvarende pensjonsnivå. Dette er en av grunnene til at egen sparing blir stadig viktigere – les mer om hvordan du kan begynne å spare og bygge en buffer.

Hvordan henger folketrygden sammen med resten av pensjonen?

Tenk på pensjonen som et hus med tre etasjer:

1. Folketrygden – grunnmuren fra staten, som denne artikkelen handler om.
2. Tjenestepensjon – det arbeidsgiveren din betaler inn hvert år.
3. Egen sparing – det du selv legger til side, for eksempel i IPS eller på en aksjesparekonto.

Jo bedre de to øverste etasjene er, desto mindre sårbar er du for et lavt folketrygdnivå. Mange sparer langsiktig i indeksfond nettopp for å bygge opp den tredje etasjen.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye får jeg i alderspensjon fra folketrygden?

Det avhenger av inntekten din gjennom livet og hvor mange år du har jobbet. En person med jevn middels inntekt kan forvente rundt 40–55 % av tidligere lønn fra folketrygden alene. Logg inn på Din pensjon hos NAV for ditt personlige anslag.

Må jeg slutte å jobbe for å ta ut pensjon?

Nei. Du kan kombinere arbeid og alderspensjon fritt uten at pensjonen avkortes. Mange velger å ta ut delvis pensjon og fortsette i redusert stilling.

Tjener jeg fortsatt opp pensjon hvis jeg jobber etter 67?

Ja, du tjener opp pensjon på inntekt helt til du fyller 75 år, også hvis du allerede har begynt å ta ut pensjon.

Hva skjer med pensjonen min hvis jeg flytter utenlands?

Du kan som hovedregel ta med deg opptjent alderspensjon til utlandet, men reglene varierer mellom land. Kontakt NAV i god tid før flytting.

Lønner det seg å vente med uttak?

For mange ja, fordi den årlige utbetalingen blir høyere jo lenger du venter. Men det avhenger av helse og forventet levealder. Bruk vår pensjonskalkulator for å sammenligne.