Kausjonist: hva risikerer du?

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Som kausjonist garanterer du for noen andres lån – og hvis låntakeren ikke betaler, kan banken kreve pengene av deg i stedet. Du risikerer altså å måtte betale en gjeld som ikke er din.

Mange foreldre stiller som kausjonist for at barna skal komme inn på boligmarkedet, og venner og familie hjelper hverandre med å få lån. Det er en fin gest, men det er viktig å forstå hva du faktisk skriver under på. En kausjon er ikke bare et navn på et papir – det er en juridisk forpliktelse som kan koste deg dyrt.

Enkelt sagt: når du kausjonerer, sier du til banken at «hvis låntakeren ikke betaler, så gjør jeg det». Banken har dermed to å gå på. Klarer ikke hovedlåntakeren å betjene lånet, kan banken vende seg til deg. I verste fall kan du måtte selge egne eiendeler eller få utleggstrekk i lønn for å dekke andres gjeld.

I denne guiden forklarer vi hva kausjon innebærer, de ulike formene for kausjon, hva du konkret risikerer, og hvordan du kan beskytte deg før du eventuelt signerer. Temaet henger sammen med reglene om medlåntaker og kausjon og om egenkapitalkravet ved boligkjøp.

Hva betyr det å være kausjonist?

En kausjonist er en tredjeperson som garanterer overfor banken at et lån blir betalt. Hovedlåntakeren har ansvaret for å betale, men kausjonisten står som en sikkerhet i bakgrunnen. Hvis låntakeren misligholder lånet, kan banken kreve hele eller deler av det utestående beløpet fra kausjonisten.

Kausjon brukes oftest ved boligkjøp, der unge mangler nok egenkapital. Foreldre kausjonerer da for den delen av lånet som overstiger 85 prosent av boligverdien. Men kausjon kan også brukes ved andre lån, og prinsippet er det samme: du tar på deg et betalingsansvar for noen andre.

Det er en viktig forskjell mellom en kausjonist og en medlåntaker. En medlåntaker eier en del av lånet og hefter likt fra dag én. En kausjonist eier ingenting av lånet, men trer inn som betaler hvis det går galt.

Hvilke typer kausjon finnes?

Det er nyttig å vite hvilken form for kausjon du faktisk stiller, fordi ansvaret varierer.

Realkausjon

Ved realkausjon stiller du en konkret eiendel – oftest egen bolig – som pant for andres lån. Du betaler ikke nødvendigvis kontant, men banken kan tvangsselge eiendelen du har pantsatt hvis låntakeren ikke betaler. Ansvaret er da begrenset til verdien av pantet.

Selvskyldnerkausjon

Dette er den vanligste og mest forpliktende formen. Med selvskyldnerkausjon kan banken kreve deg direkte så snart låntakeren misligholder – uten å måtte uttømme alle muligheter mot låntakeren først. Du blir i praksis like ansvarlig som låntakeren for det beløpet kausjonen gjelder.

Simpel kausjon

Ved simpel kausjon må banken først forsøke å få pengene fra låntakeren, for eksempel ved tvangssalg eller namsmannen, før de kan kreve deg. Denne formen er sjeldnere i moderne lånavtaler, men gir kausjonisten et noe bedre vern.

Hva risikerer du konkret som kausjonist?

Risikoen er reell, og det er her mange undervurderer hva de har sagt ja til.

Et eksempel: Du kausjonerer for 400 000 kroner av barnets boliglån. Barnet mister jobben og klarer ikke betjene lånet. Banken krever deg for det kausjonsbeløpet du garanterte for – pluss renter og kostnader. Klarer ikke du å betale kontant, kan banken gå til namsmannen, som kan ta utleggstrekk i lønnen din eller pant i din bolig.

Hvilke rettigheter har du som kausjonist?

Finansavtaleloven gir kausjonister et visst vern. Banken har blant annet plikt til å:

• Informere deg grundig om risikoen før du signerer (frarådingsplikt ved tvil)
• Opplyse om låntakers økonomi og hva kausjonen omfatter
• Varsle deg dersom låntakeren misligholder lånet
• Holde kausjonsansvaret innenfor det beløpet du faktisk har garantert for

Får du ikke skikkelig informasjon, eller burde banken frarådet både låntaker og deg, kan ansvaret i noen tilfeller settes ned eller falle bort. Er du i tvil om en sak, kan du klage til Finansklagenemnda eller søke gratis gjeldsrådgivning.

Slik beskytter du deg før du signerer

1. Be om en realkausjon i stedet for selvskyldner. Da er ansvaret begrenset til verdien av pantet.
2. Sett en beløpsgrense og tidsbegrensning. Avtal at kausjonen bortfaller når boligverdien gir nok sikkerhet i seg selv.
3. Krev å bli varslet ved første mislighold. Da kan du gripe inn tidlig.
4. Vurder din egen økonomi. Sett opp et budsjett og spør deg: tåler jeg å betale dette hvis det smeller?
5. Sjekk låntakerens situasjon. Be om innsyn i inntekt og gjeld, gjerne via Gjeldsregisteret.
6. Les avtalen nøye. Forstå om det er selvskyldner- eller realkausjon, og hva beløpet dekker.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg trekke meg som kausjonist?

Som hovedregel kan du ikke ensidig trekke deg når kausjonen først er inngått. Men kausjonen kan ofte avvikles hvis låntakeren får nok egen sikkerhet, for eksempel når boligen har steget i verdi. Snakk med banken.

Hva er forskjellen på kausjonist og medlåntaker?

En medlåntaker eier en del av lånet og hefter fullt ut fra start. En kausjonist garanterer bare og trer inn hvis låntakeren ikke betaler. Medlåntaker er normalt et tyngre ansvar.

Får jeg betalingsanmerkning av å være kausjonist?

Ikke av selve kausjonen. Men hvis kausjonen utløses og du ikke betaler det banken krever, kan du få betalingsanmerkning på lik linje med annen ubetalt gjeld.

Hva skjer med kausjonen hvis jeg dør?

Kausjonsansvaret kan inngå i dødsboet ditt. Hvordan det håndteres avhenger av skifteform – les mer om gjeld etter dødsfall.