Slik sparer du med lav inntekt

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Du trenger ikke høy lønn for å spare – du trenger en plan, små faste beløp og litt tålmodighet. Selv 200 kroner i måneden blir til penger over tid.

Mange med lav inntekt tror at sparing er forbeholdt folk med god råd. Det stemmer ikke. Det handler ikke om hvor mye du tjener, men om at noe blir igjen – og at det settes til side før det forsvinner i hverdagens forbruk.

Det enkleste trikset er å gjøre sparingen liten og automatisk. Setter du opp en fast overføring på lønningsdagen, går pengene rett til sparing før du rekker å bruke dem. Da merker du knapt at de er borte, og kontoen vokser av seg selv.

I denne guiden ser vi på hvordan du finner penger til sparing selv med trang økonomi, hvor mye som er realistisk, og hvilke ordninger som passer best når budsjettet er stramt. Er du helt fersk, start med hvordan du kommer i gang med sparing.

Kan jeg spare i det hele tatt med lav inntekt?

Ja. Det viktigste er ikke beløpet, men vanen. Sparer du 200 kroner i måneden, har du 2 400 kroner etter ett år og rundt 12 500 kroner etter fem år med litt rente. Det er penger du ikke hadde hatt uten å begynne.

Poenget med å spare lite når du tjener lite, er todelt. For det første får du en buffer som hindrer at en uforutsett regning sender deg til forbrukslån eller dyr kreditt. For det andre bygger du en vane som gjør at du sparer mer automatisk den dagen inntekten øker.

Føler du at det aldri blir noe igjen, er du ikke alene. Vi forklarer hvorfor i artikkelen om hvorfor det er så vanskelig å spare – og hva som faktisk hjelper.

Hvor finner jeg penger til å spare?

Når inntekten er lav, må pengene som regel frigjøres fra utgiftene. Det første steget er full oversikt: du kan ikke kutte det du ikke ser. Lag et enkelt budsjett eller bruk en ferdig budsjettmal.

• Faste utgifter: Bytt strømavtale, forsikring og bank. Mange sparer flere hundre kroner i måneden uten å endre livsstil. Se hvordan du kutter i faste utgifter.
• Abonnementer: Strømmetjenester, treningsavtaler og apper du ikke bruker. Les om å kutte abonnementer du ikke bruker.
• Mat: En av de største postene for de fleste. Tips finner du i guiden om matbudsjett og handletips.
• Småutgifter: Kaffe, snacks og impulskjøp. Se 10 dyre vaner som tømmer lommeboka.

Hvor mye bør jeg spare med lav inntekt?

Glem prosentregler i starten. Når økonomien er trang, er det viktigere å spare et beløp du sikkert klarer hver måned enn å treffe en bestemt andel av lønnen. Begynn lavt, og øk når du ser at det går.

Tallene er regnet med en moderat rente på en høyrentekonto. Vil du se hva ditt eget beløp blir til over tid, bruk sparekalkulatoren. Se også hva selv små summer kan bli i artikkelen om hva 1000 kr i måneden blir til.

Hva bør jeg spare til først?

Rekkefølgen er viktig når pengene er knappe. Du får mest igjen for kronene ved å følge en enkel prioritering.

1. En liten buffer. Mål: 10 000–20 000 kroner til uforutsette utgifter. Les hvordan du bygger en bufferkonto.
2. Dyr gjeld. Har du forbrukslån eller kredittkortgjeld, gir nedbetaling bedre «avkastning» enn sparing. Se spare eller nedbetale gjeld.
3. Konkrete mål. Ferie, bil eller egenkapital til bolig.
4. Langsiktig sparing. Når det øvrige er på plass, kan du tenke fond og pensjon.

Hvilke spareordninger passer best?

Med lav inntekt bør du velge spareformer uten gebyrer, uten bindingstid og med lav eller ingen risiko. Pengene skal være trygge og tilgjengelige.

BSU er spesielt gunstig for unge med lav inntekt som har skatt å trekke fra: du får inntil 12,5 prosent av innskuddet tilbake på skatten. Les mer om BSU – boligsparing for ungdom og BSU-fradraget.

Smarte triks når hver krone teller

Avrundingssparing

Mange banker tilbyr at hvert kjøp rundes opp til nærmeste tier eller hundrelapp, og differansen settes på sparekonto. Du sparer uten å merke det.

Spar ekstrainntekter

Feriepenger, skattepenger og en eventuell bonus kan gi sparingen et hopp. Bestem på forhånd at en andel går rett på sparekontoen.

Skaff litt ekstra inntekt

Litt ekstra inn kan gjøre stor forskjell når marginene er små. Se ideer i guiden om ekstrainntekt og å selge brukt på Finn og Tise.

Prøv en spareutfordring

En morsom utfordring kan gjøre sparingen til et spill i stedet for et offer. Se forslag i artikkelen om spareutfordringer.

En realistisk spareplan steg for steg

Det kan virke uoverkommelig å spare når marginene er små. En enkel plan deler oppgaven i håndterbare steg, slik at du alltid vet hva neste skritt er.

1. Skaff oversikt. Skriv ned alt du tjener og bruker i én måned. Bruk en budsjettmal eller en av de beste budsjettappene.
2. Finn ett kutt. Velg én utgift du kan redusere denne måneden, for eksempel et abonnement eller strømavtalen.
3. Sett opp en liten spareavtale. Start med et beløp du er trygg på at du klarer, og automatiser det.
4. Øk gradvis. Hver gang du får mer inn eller kutter en utgift, øker du sparingen litt.
5. Feir delmål. Når bufferen passerer 5 000 og 10 000 kroner, marker det. Motivasjon er halve jobben.

Husk at en stram økonomi ofte er midlertidig. Vanen du bygger nå, gjør at du sparer langt mer den dagen inntekten øker. Trenger du flere ideer til å få mer ut av kronene, les spare penger i hverdagen og hvordan få bedre råd.

Hva med dyrtid og økte priser?

Når prisene stiger raskere enn lønnen, blir det enda vanskeligere å finne penger til sparing. Da er det desto viktigere å ha kontroll på de store utgiftspostene og en buffer som hindrer at uventede regninger velter økonomien. Praktiske grep finner du i guiden om hvordan du takler dyrtid.

Ofte stilte spørsmål om å spare med lav inntekt

Er det noe poeng i å spare så lite?

Ja. Selv små beløp bygger en buffer og en vane. Vanen er ofte viktigere enn beløpet, fordi den gjør at du automatisk sparer mer når inntekten øker. Og en liten buffer kan spare deg for dyr gjeld den dagen noe uventet skjer.

Bør jeg spare hvis jeg har gjeld?

Ha alltid en liten buffer på noen tusen kroner først, slik at en uventet regning ikke tvinger deg til mer dyr gjeld. Deretter prioriterer du som regel å nedbetale gjeld med høy rente før du sparer mer. Les spare eller nedbetale gjeld.

Hvilken konto bør jeg bruke?

En høyrentekonto uten gebyrer og uten bindingstid passer best. Da får du litt rente, samtidig som pengene er trygge og lett tilgjengelige. Sammenlign i oversikten over beste sparekonto.

Kan jeg spare hvis jeg får støtte fra NAV?

Ja, det er fullt mulig og anbefalt å ha en buffer. Sjekk vilkårene for den enkelte ytelsen, men en moderat sparekonto påvirker normalt ikke vanlige trygdeytelser.

Hvordan holder jeg motivasjonen oppe?

Sett deg små, konkrete delmål og feir når du når dem. Å se kontoen vokse – selv langsomt – er motiverende. En automatisk spareavtale gjør at du ikke trenger viljestyrke hver måned.