Hvor mye bør jeg spare i måneden?

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

En vanlig tommelfingerregel er å spare 10–20 prosent av inntekten hver måned – men det viktigste er at beløpet er noe du faktisk klarer å holde over tid.

Det er lett å bli sittende fast i spørsmålet om hva som er «riktig» å spare. Sannheten er at det ikke finnes ett fasitsvar som passer alle. Hvor mye du bør spare i måneden, avhenger av hva du tjener, hva du har av faste utgifter, og hva du sparer til.

Den enkleste måten å tenke på det er som en prosentandel av lønnen. Mange klarer fint å sette av 10 prosent, og noen kommer opp i 20–30 prosent. Tjener du 35 000 kroner i måneden etter skatt, betyr 10 prosent rundt 3 500 kroner. Men har du dyr gjeld eller en stram økonomi, kan selv 500 kroner i måneden være en god start.

Det aller viktigste er å komme i gang og gjøre sparingen automatisk. Et lite beløp som trekkes hver måned blir til mye over tid, takket være renters rente. Er du helt fersk, kan du begynne med vår guide til hvordan du kommer i gang med sparing.

Hva sier 10-prosentregelen?

Den mest kjente regelen er å spare minst 10 prosent av inntekten din. Den er enkel å huske og fungerer som et godt utgangspunkt for de fleste. Klarer du å sette av en tiendedel av lønnen før du bruker resten, bygger du formue jevnt og trutt uten å måtte tenke for mye på det.

Regelen stammer fra ideen om å «betale deg selv først»: du behandler sparingen som den første regningen du betaler, ikke det som blir igjen på slutten av måneden. Vi går grundig gjennom denne tankegangen i artikkelen om betal deg selv først-metoden, og vi har en egen test på om du klarer å spare 10 prosent av lønnen.

Ti prosent er et mål å strekke seg etter, ikke et krav. Tjener du lite, er det helt greit å begynne lavere og øke etter hvert. Da kan guiden om å spare med lav inntekt være nyttig lesning.

Hvordan regner jeg ut mitt eget sparebeløp?

I stedet for å gjette, kan du regne deg fram til et realistisk beløp på fem minutter. Da slipper du å sette et mål du ikke klarer å holde.

1. Finn nettoinntekten din. Det er lønnen etter skatt – pengene som faktisk kommer inn på konto. Er du usikker, bruk vår nettolønn-kalkulator.
2. Trekk fra faste utgifter. Husleie eller boliglån, strøm, forsikring, mat, abonnementer og transport.
3. Se hva som er igjen. Differansen er det maksimale du kan spare – men ikke alt bør låses.
4. Velg et beløp du klarer hver måned. Sett heller av litt mindre enn å sprenge budsjettet og måtte ta pengene tilbake.

Har du ikke oversikt over utgiftene, er et budsjett det beste verktøyet. Se hvordan du lager et budsjett som holder, eller bruk en ferdig budsjettmal.

Bør jeg spare før jeg har en buffer?

Nei – det første sparemålet for de aller fleste bør være en buffer, ikke langsiktig sparing eller fond. En buffer er en pott med lett tilgjengelige penger som dekker uforutsette utgifter: bilen som streiker, tannlegeregningen eller en måned uten inntekt.

Et vanlig mål er 1–3 månedslønner stående på en egen konto. Først når bufferen er på plass, bør du begynne med mer langsiktig sparing i fond eller andre spareformer. Les hvordan du bygger en bufferkonto og hvorfor det er så viktig å ha penger satt av til det uforutsette.

Bør jeg spare eller nedbetale gjeld først?

Har du dyr gjeld, som forbrukslån eller kredittkortgjeld med høy rente, lønner det seg nesten alltid å nedbetale den før du sparer. Renten på slik gjeld er gjerne 15–25 prosent, mens en sparekonto gir langt mindre. Hver krone du betaler ned, gir deg en garantert «avkastning» tilsvarende renten du slipper.

Boliglån er en annen sak, fordi renten er lavere. Vi går gjennom hele avveiningen i artiklene om å spare eller nedbetale gjeld og nedbetale boliglån eller spare.

Hvor bør sparepengene stå?

Hvor du plasserer pengene avhenger av når du skal bruke dem. Jo nærmere målet er i tid, desto tryggere bør pengene stå.

Forskjellen mellom kort og lang horisont er stor nok til at vi har viet den en egen artikkel: kortsiktig eller langsiktig sparing. Den hjelper deg å velge riktig spareform til hvert mål.

Slik gjør du sparingen enklere

Selv det beste sparemålet faller sammen hvis det krever viljestyrke hver måned. Triksene under fjerner friksjonen.

1. Automatiser med fast trekk

Sett opp en automatisk overføring til sparekontoen samme dag du får lønn. Da slipper du å bestemme deg på nytt hver måned. Les mer om fast månedlig sparing.

2. Start lavt og trapp opp

Begynn med et beløp du knapt merker, og øk det med 100–200 kroner hver gang du får lønnsøkning. Slik vokser sparingen i takt med inntekten uten at det svir.

3. Bruk ekstrainntekter klokt

Feriepenger, bonus og skattepenger er gylne muligheter til å gi sparingen et hopp. Bestem på forhånd hvor mye som går rett på sparekontoen.

4. Frigjør penger i budsjettet

Finner du ikke rom? Se på de faste utgiftene. Mange sparer flere hundre kroner i måneden bare ved å kutte i faste utgifter eller kvitte seg med abonnementer de ikke bruker.

Ofte stilte spørsmål om hvor mye du bør spare

Er 10 prosent nok å spare?

Ti prosent er et godt utgangspunkt og bygger solid formue over tid. Vil du nå større mål som tidlig pensjon, må du opp i 20–30 prosent eller mer. Men er økonomien stram, er det viktigere å spare jevnlig enn å treffe en bestemt prosent.

Hvor mye bør jeg spare når jeg er ung?

Som ung har du tid som din viktigste fordel. Selv små beløp vokser kraftig over flere tiår. Spar det du klarer, prioriter en buffer, og bruk gjerne BSU hvis du sparer til bolig og er under 34 år.

Hva om jeg ikke har råd til å spare i det hele tatt?

Da bør første steg være å skaffe oversikt og kutte utgifter. Selv 200–300 kroner i måneden er bedre enn ingenting, fordi det bygger en vane. Guiden om å få bedre råd gir konkrete grep.

Bør jeg spare et fast beløp eller en fast prosent?

En fast prosent vokser automatisk når lønnen øker, mens et fast beløp er enklere å forholde seg til. Mange kombinerer: et fast minstebeløp hver måned, pluss en prosent av lønnsøkninger og bonuser.

Hvor mye bør jeg ha spart til ulike aldre?

Det finnes pekepinner basert på årslønn – for eksempel én årslønn spart ved 30 og tre ved 40. Vi går gjennom dem i artikkelen om hvor mye du bør ha spart.