Boligsparing når du er for gammel for BSU

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

BSU forsvinner det året du fyller 34, men muligheten til å spare smart til bolig gjør ikke det – du bytter bare ut spareskjemaet med vanlige høyrentekontoer, fond og fornuftig budsjettering.

Boligsparing for ungdom (BSU) er Norges mest gunstige sparekonto, med ekstra høy rente og skattefradrag. Haken er at du bare kan spare i ordningen til og med året du fyller 33. Etter det stenges døren, og mange føler at de mister sitt beste verktøy for å nå egenkapitalkravet.

Den gode nyheten er at du fortsatt kan bygge egenkapital effektivt. Prinsippene er de samme som med BSU: spar fast hver måned, plasser pengene der de gir best avkastning for tidshorisonten din, og ikke rør dem. Forskjellen er bare at du ikke lenger får skattefradraget og bonusrenten BSU gir.

I denne guiden viser vi hvordan du sparer til bolig uten BSU – hvilke kontoer og spareformer som passer, hvor mye du trenger i egenkapital, og hvordan du kommer i mål raskest mulig. Vil du regne på din egen plan, bruk sparekalkulatoren eller egenkapitalkalkulatoren.

Hvorfor stopper BSU ved 34?

BSU er en ungdomsordning, og staten har satt en aldersgrense. Du kan opprette og spare i BSU til og med det året du fyller 33 – fra og med året du fyller 34 kan du ikke lenger sette inn nye penger eller starte ny konto. Pengene du allerede har spart, kan stå i ro, men du mister muligheten til videre innskudd og skattefradrag.

Har du fortsatt plass igjen på BSU-kontoen og er under aldersgrensen, bør du fylle den opp først. Den slår enhver vanlig sparekonto på grunn av skattefradraget på 10 prosent av innskuddet og den ekstra gode renten.

Hvor mye egenkapital trenger du?

Hovedregelen er at du må stille med minst 15 prosent egenkapital ved boligkjøp. Skal du kjøpe en bolig til 4 millioner kroner, betyr det 600 000 kroner i egenkapital – pluss omkostninger som dokumentavgift og tinglysing.

Tallene er omtrentlige. Les mer om kravet i guiden om egenkapitalkravet, og om de ekstra utgiftene i artikkelen om dokumentavgift.

Hvor bør boligsparingen stå uten BSU?

Når BSU er utelukket, avhenger valget av hvor lang tid du har igjen til kjøpet. Her er hovedalternativene:

Høyrentekonto – for de neste 1–3 årene

Skal du kjøpe innen kort tid, hører pengene hjemme på en høyrentekonto. Da unngår du risikoen for at sparingen faller i verdi rett før du trenger den. Sammenlign også høyrentekonto og fastrentekonto – har du et fast tidspunkt for kjøpet, kan en bundet rente lønne seg.

Fond – for horisont på 5 år eller mer

Har du lengre tid, gir indeksfond historisk høyere avkastning enn sparekonto. Men husk at fond svinger i verdi, så de egner seg bare hvis du tåler å vente til markedet eventuelt henter seg inn. Les om avveiningen i sparekonto eller fond.

Slik kommer du i mål raskere

Uten BSU-bonusen blir tempoet ditt avgjørende. Her er de mest effektive grepene:

• Automatiser sparingen med fast trekk på lønningsdagen etter «betal deg selv først»-prinsippet
• Sett opp et realistisk månedsbeløp og lag et budsjett rundt det
• Kutt faste utgifter og legg differansen rett i boligsparingen
• Vurder en ekstrainntekt i innspurten mot egenkapitalmålet

Eksempel: spare 600 000 på fem år

For å nå 600 000 kroner på fem år må du spare rundt 9 200 kroner i måneden på en konto med 4 prosent rente. Klarer du å spare i fond med høyere forventet avkastning, blir månedsbeløpet noe lavere – men da må du tåle svingninger. Regn på ditt eget mål i sparemål-kalkulatoren.

Hva mister du når BSU ikke lenger er et alternativ?

For å forstå hvorfor det er verdt å legge en god plan, hjelper det å vite nøyaktig hva BSU ga deg. Ordningen hadde to store fordeler over vanlig sparing: et skattefradrag på 10 prosent av det du satte inn hvert år, og en sparerente som lå godt over markedet ellers.

Sparte du maksbeløpet i året, kunne skattefradraget alene utgjøre flere tusen kroner – penger rett i lomma. Den ekstra renten kom på toppen. Til sammen var BSU så gunstig at ingen vanlig sparekonto kan måle seg. Det er nettopp derfor du må jobbe litt smartere når ordningen er stengt: du må kompensere for både fradraget og bonusrenten gjennom høyere sparetempo og riktig plassering.

Slik fordeler du sparingen smart

En vanlig og fornuftig modell er å dele boligsparingen i to deler basert på når du tror du kjøper. Den delen du sikkert trenger innen kort tid holder du trygt på konto. Den delen du kan vente med, kan du la jobbe i fond for litt høyere avkastning.

Et eksempel: planlegger du kjøp om fire–fem år, kan du la mesteparten stå i indeksfond de første årene, og gradvis flytte over til høyrentekonto etter hvert som kjøpet nærmer seg. Da reduserer du risikoen for at et børsfall rammer deg rett før du trenger pengene. Denne strategien kalles ofte nedtrapping, og den passer godt for mål med kjent tidspunkt.

Andre veier inn på boligmarkedet

Egenkapital er ikke den eneste brikken. Sliter du med å spare nok alene, finnes det flere muligheter:

• Kausjon eller medlåntaker: Foreldre kan stille sikkerhet. Les om medlåntaker og kausjon.
• Startlån: Kommunen kan gi startlån fra Husbanken hvis du ikke får vanlig boliglån.
• Forskudd på arv: Noen får hjelp som forskudd på arv.

Vil du ha hele oversikten over veien til første bolig, se guidene om å kjøpe første bolig og spare til bolig.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg fortsette å bruke BSU-kontoen min etter 34?

Pengene du har spart kan stå på kontoen, men du kan ikke lenger sette inn nye penger eller få skattefradrag. Mange flytter derfor saldoen til en høyrentekonto eller bruker den direkte til boligkjøp.

Finnes det en BSU-erstatning for de over 34?

Nei, det finnes ingen tilsvarende ordning med skattefradrag for boligsparing etter 34. Du sparer i vanlige kontoer eller fond, uten den ekstra gulroten BSU gir.

Bør jeg spare i fond eller på konto til bolig?

Det avhenger av tidshorisonten. Skal du kjøpe innen tre år, velg trygg konto. Har du fem år eller mer, kan fond gi høyere avkastning – men med risiko for verdifall underveis.

Hvor mye må jeg spare i måneden?

Det avhenger av målbeløp og tid. Bruk en kalkulator: for 600 000 kroner på fem år trenger du rundt 9 000–9 500 kroner i måneden med vanlig sparerente.