Frikort og frikortgrensen: hvor mye kan du tjene skattefritt?

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Et frikort er et skattekort som lar deg tjene opp til en viss grense uten å betale skatt. Tjener du under frikortgrensen i løpet av året, trekkes det ingen skatt fra lønnen din.

Frikortet er enklest å forstå slik: det er et signal fra Skatteetaten til arbeidsgiveren din om at du tjener så lite at du ikke skal betale inntektsskatt. Så lenge du holder deg under et bestemt kronebeløp – frikortgrensen – beholder du hele lønnen.

Frikort er mest aktuelt for skoleelever, studenter og andre med lav inntekt. Det er den vanligste ordningen for unge som har sin første sommerjobb eller en deltidsjobb ved siden av studiene.

Tjener du mer enn frikortgrensen, er det ikke krise. Du betaler da skatt bare av den delen som overstiger grensen – ikke av alt du har tjent. Det lønner seg derfor alltid å jobbe mer, selv om litt skatt kommer på toppen.

Hva er et frikort?

Et frikort er en variant av skattekortet der trekkprosenten er null opp til frikortgrensen. Når arbeidsgiveren henter skattekortet ditt digitalt og ser at du har frikort, trekker de ingen skatt så lenge samlet lønn holder seg under grensen. Det er den enkleste måten å sikre at unge og lavtlønnede ikke betaler skatt de ikke skal betale.

Frikortet er en del av det vanlige systemet for skattekort og skattetrekk. Forskjellen er bare at trekket er satt til null inntil du nærmer deg taket.

Hvor mye er frikortgrensen?

Frikortgrensen er et fast kronebeløp per kalenderår som fastsettes av myndighetene i forbindelse med statsbudsjettet. Beløpet justeres jevnlig, ofte i takt med lønns- og prisvekst. Det betyr at du må sjekke årets grense hos Skatteetaten – vi oppgir ikke et eksakt tall her, fordi det endres.

Grensen gjelder samlet for hele året og for all skattepliktig inntekt – ikke per arbeidsgiver. Har du to jobber, er det totalsummen som teller mot grensen.

Hvorfor blir lønnen skattefri under grensen?

Grunnen til at du ikke betaler skatt på små inntekter, er de automatiske fradragene i det norske skattesystemet. Alle får et personfradrag og minstefradrag som trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Når inntekten din er lav nok, «spiser» disse fradragene opp hele inntekten, slik at det ikke blir noe igjen å skatte av. Frikortet er rett og slett en praktisk måte å slippe trekk på denne inntekten underveis.

Slik bestiller du frikort

• Logg inn hos Skatteetaten med BankID eller MinID
• Velg å bestille frikort eller endre skattekortet ditt
• Anslå hvor mye du forventer å tjene i året
• Oppgi fødselsnummeret ditt til arbeidsgiveren – de henter resten digitalt

Du trenger ikke skrive ut noe. Arbeidsgiveren får skattekortet elektronisk. Endrer inntekten din seg, kan du oppdatere kortet selv når som helst.

Hva skjer når jeg passerer frikortgrensen?

Når du nærmer deg taket, må frikortet erstattes med et vanlig skattekort med en trekkprosent. Da trekker arbeidsgiveren skatt bare av den inntekten som overstiger frikortgrensen. Du bør endre skattekortet hos Skatteetaten så snart du ser at du kommer til å tjene mer enn først antatt.

Oppdaterer du ikke skattekortet, risikerer du at det trekkes for lite skatt gjennom året, og da kan du få restskatt i skatteoppgjøret. Det er enkelt å unngå ved å justere kortet i tide.

Får jeg tilbake skatt hvis det er trukket feil?

Ja. Hvis arbeidsgiveren har trukket skatt selv om du endte under frikortgrensen – for eksempel fordi du glemte å bestille frikort – får du dette igjen i skatteoppgjøret. Inntekten er som regel forhåndsutfylt i skattemeldingen, men du bør likevel kontrollere at tallene stemmer. På den måten er du sikker på å få igjen alt du har til gode.

Frikort, skattekort og tabellkort – hva er forskjellen?

Det kan være lett å blande sammen begrepene:

• Frikort: Null skattetrekk opp til frikortgrensen. For deg med lav inntekt.
• Prosentkort: En fast prosent trekkes av all lønn. Vanlig ved flere arbeidsgivere.
• Tabellkort: Trekket følger en tabell som tar hensyn til fradrag og fordeler trekket jevnt over året.

De fleste unge starter med frikort og går over til tabell- eller prosentkort når inntekten øker. Vil du forstå hvordan trekket påvirker det du faktisk får utbetalt, se brutto og netto lønn.

Hva bør jeg gjøre med pengene jeg tjener?

Tjener du skattefritt med frikort, er det en god anledning til å bygge gode vaner tidlig. Selv små beløp vokser over tid. Vurder en sparekonto, en bufferkonto for uforutsette utgifter, eller BSU – boligsparing for ungdom hvis du sikter mot egen bolig. BSU gir også et eget skattefradrag de årene du faktisk betaler skatt.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på frikort og skattekort?

Et frikort er en type skattekort uten skattetrekk opp til frikortgrensen. Et vanlig skattekort har en trekkprosent eller en trekktabell og brukes når inntekten er høyere.

Hvor mye kan jeg tjene med frikort?

Opp til frikortgrensen, et fast kronebeløp per år fastsatt av myndighetene. Beløpet endres jevnlig, så sjekk årets grense hos Skatteetaten.

Hva skjer hvis jeg tjener mer enn frikortgrensen?

Du må bytte til vanlig skattekort, og det trekkes skatt bare av inntekten over grensen. Du skatter altså ikke av hele beløpet.

Hvordan bestiller jeg frikort?

Logg inn hos Skatteetaten med BankID, bestill frikort og oppgi forventet inntekt. Arbeidsgiveren henter skattekortet digitalt når du gir dem fødselsnummeret ditt.

Gjelder frikortet for flere jobber samtidig?

Ja, men frikortgrensen gjelder samlet for all inntekt i året. Har du flere jobber, er det totalsummen som teller mot grensen.

Får jeg igjen skatt som er trukket feil?

Ja. Er det trukket skatt selv om du endte under grensen, får du det tilbake i skatteoppgjøret. Sjekk at lønnen er riktig ført i skattemeldingen.