Rentefradrag – trekk fra renteutgiftene på lånet

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Rentefradraget gir deg en del av renteutgiftene tilbake på skatten – du får et fradrag i inntekten din for nær sagt alle renter du betaler på lån og kreditt.

Når du betaler renter på et lån, regnes dette i Norge som en utgift som reduserer den skattepliktige inntekten din. I praksis betyr det at staten «spytter inn» en andel av rentene dine gjennom lavere skatt. Jo mer renter du betaler, desto større blir fradraget.

Rentefradraget gjelder ikke bare boliglån. Renter på forbrukslån, billån, studielån, kredittkort og rammelån gir også fradrag. Det avgjørende er at det faktisk er renter – ikke avdrag, gebyrer eller selve lånebeløpet.

Det fine er at det meste skjer automatisk: bankene og Lånekassen rapporterer renteutgiftene dine rett inn i skattemeldingen. Likevel bør du forstå hvordan fradraget virker, sjekke at tallene stemmer, og vite hvordan det fordeles mellom samboere eller ektefeller. Det går vi gjennom her.

Hvordan fungerer rentefradraget?

Renteutgifter trekkes fra i det som kalles alminnelig inntekt. Skatten på alminnelig inntekt beregnes med en flat prosentsats. Det betyr at rentefradraget reduserer skatten din med denne prosenten av rentebeløpet.

Et forenklet eksempel: Betaler du 50 000 kroner i renter på boliglånet i løpet av et år, og skattesatsen på alminnelig inntekt er den som gjelder, får du tilbake en fast andel av disse 50 000 kronene i form av lavere skatt. Den eksakte satsen fastsettes årlig av Stortinget, så vi oppgir ikke et tall her – sjekk gjeldende sats hos Skatteetaten.

Hvilke renter gir fradrag – og hvilke gjør ikke?

Hovedregelen er at faktiske renteutgifter på gjeld gir fradrag, uansett hva lånet er brukt til. Det gir fradrag:

• Renter på boliglån og rammelån
• Renter på forbrukslån og smålån
• Renter (og effektiv rente) på kredittkortgjeld
• Renter på billån og studielån
• Forsinkelsesrenter du har betalt

Også renter du har betalt på inkassokrav, regnes som gjeldsrenter og gir fradrag. Er du i tvil, gir Inkassoguiden et konkret svar på om du kan føre inkassorenter på selvangivelsen.

Dette gir derimot ikke fradrag:

• Avdrag (selve nedbetalingen av lånet)
• Etablerings- og termingebyrer
• Innfridde lån der det ikke er betalt renter

Når du vurderer kostnaden ved et lån, er det derfor lurt å se på den effektive renten, men huske at bare renteandelen – ikke gebyrene som inngår i effektiv rente – gir skattefradrag.

Hvordan fordeles rentefradraget mellom samboere og ektefeller?

Har dere lån sammen, må dere være oppmerksomme på hvordan fradraget fordeles. For ektefeller behandler Skatteetaten økonomien samlet, og dere kan i praksis fordele rentefradraget mellom dere slik det lønner seg.

For samboere er det annerledes. Hver av dere får fradrag for sin andel av rentene. Står lånet på begge, men bare den ene betaler, kan det oppstå spørsmål om hvem som faktisk har krav på fradraget. Dette er et tema som er verdt å avklare i god tid – les mer om hvordan dere kan dele utgifter som samboere og om samboerøkonomi generelt.

Lønner det seg å betale ned lån på grunn av rentefradraget?

Et vanlig spørsmål er om rentefradraget gjør det mindre lønnsomt å betale ned gjeld. Svaret er nei – det lønner seg fortsatt nesten alltid å bli kvitt dyr gjeld. Selv med fradrag betaler du mesteparten av rentene selv.

Tenk slik: Får du tilbake en andel av rentene gjennom fradraget, betyr det at den «reelle» renten på lånet ditt er litt lavere enn den nominelle. Men den er fortsatt en kostnad. Spesielt dyr gjeld som kredittkort og forbrukslån bør prioriteres for nedbetaling, fradrag eller ei. Er du i tvil om du bør spare eller nedbetale, har vi en egen gjennomgang av spare eller nedbetale gjeld.

Vil du se hvor mye rentene faktisk koster deg over tid, kan en lånekalkulator hjelpe deg å regne ut totale renteutgifter for ulike lån.

Hvordan sjekker jeg at rentefradraget er riktig?

Selv om renteutgiftene som regel er forhåndsutfylt, bør du kontrollere dem. Slik gjør du det:

• Sammenlign tallet i skattemeldingen med årsoppgaven fra banken og Lånekassen.
• Sjekk at alle lån er med – også kredittkort og lån i mindre, nyere banker.
• Har du flere lån, kontroller at summen av alle renter stemmer.
• Deler du lån med noen, sjekk at fordelingen er riktig.
• Mangler et lån, legg det til manuelt med dokumentasjon.

Finner du feil eller mangler, retter du det i skattemeldingen før fristen. Husk at riktig levering er viktig for å unngå tilleggsskatt, og at fradraget til slutt påvirker om du får penger igjen eller restskatt på skatteoppgjøret. Vil du se hele bildet av hva du kan trekke fra, finnes det en samlet oversikt over skattefradrag.

Ofte stilte spørsmål

Får jeg fradrag for renter på forbrukslån og kredittkort?

Ja. Renter på forbrukslån, kredittkort, billån og de fleste andre lån gir rentefradrag på lik linje med boliglån. Det er bare renteandelen som teller, ikke gebyrer eller avdrag.

Hvor mye penger sparer jeg på rentefradraget?

Du får tilbake en fast prosentandel av renteutgiftene – satsen på alminnelig inntekt. Betaler du for eksempel 50 000 kroner i renter, får du tilbake denne andelen i form av lavere skatt. Eksakt sats fastsettes årlig.

Må jeg føre opp rentefradraget selv?

Som regel er renteutgiftene forhåndsutfylt i skattemeldingen, fordi bankene rapporterer dem inn. Du bør likevel kontrollere at alle lån er med og at beløpene stemmer med årsoppgavene.

Hvordan fordeles rentefradraget mellom samboere?

Samboere får hver fradrag for sin andel av rentene. Rapporterer banken hele beløpet på én, må dere fordele det manuelt slik at summen tilsvarer de faktiske rentene. Ektefeller kan fordele fritt seg imellom.

Gjør rentefradraget at det ikke lønner seg å nedbetale gjeld?

Nei. Du betaler fortsatt størstedelen av rentene selv, og fradraget gjør bare den reelle renten litt lavere. Det lønner seg nesten alltid å nedbetale dyr gjeld som kredittkort og forbrukslån.