Norge har ikke arveavgift – du betaler altså ingen avgift bare fordi du mottar arv eller en gave – men det finnes likevel viktige skatteregler du må kjenne til når verdier overføres.
Mange tror fortsatt at arv beskattes i Norge, men arveavgiften ble fjernet i 2014. Det betyr at du som hovedregel kan motta både arv og gaver uten å betale en egen avgift på selve overføringen. Likevel er det ikke helt skattefritt å arve – det kommer an på hva du arver, og hva du gjør med det senere.
Det viktigste prinsippet å forstå er kontinuitetsprinsippet. Når du arver eller får en gave, overtar du som regel givers eller avdødes inngangsverdi og skatteposisjon. Det betyr at en latent (skjult) skatt kan følge med, og at den først kommer til syne den dagen du selger det du har arvet.
I denne guiden går vi gjennom hvorfor det ikke er arveavgift, hvordan kontinuitetsprinsippet fungerer, reglene for forskudd på arv og gaver, og hvilke avgifter som faktisk kan dukke opp – som dokumentavgift på eiendom. Skal du selv ordne et oppgjør, kan du også lese om arv og arveoppgjør. Konkrete satser oppdateres hos Skatteetaten og Kartverket.
Kort sagt: Det er ingen arveavgift i Norge. Men du overtar givers inngangsverdi (kontinuitet), så latent gevinstskatt kan følge med – og overfører du fast eiendom, kan det påløpe dokumentavgift ved tinglysing.
Hvorfor er det ingen arveavgift i Norge?
Arveavgiften ble avviklet fra og med 2014. Før det måtte arvinger og gavemottakere betale en egen avgift på verdier over et fribeløp, med ulik sats avhengig av slektskap. I dag er denne avgiften borte, og du betaler verken avgift på arv eller på gaver.
At avgiften er fjernet, betyr likevel ikke at staten har gitt helt slipp på skatten. I stedet for å skattlegge selve overføringen, ble systemet lagt om slik at skatten følger eiendelen videre gjennom kontinuitetsprinsippet. På den måten beskattes verdistigningen først når arvingen eventuelt selger.
Hva er kontinuitetsprinsippet?
Kontinuitetsprinsippet betyr at du som arving eller gavemottaker overtar giverens inngangsverdi og øvrige skatteposisjoner. Inngangsverdien er det beløpet en gevinst eller et tap regnes ut fra når noe selges.
Et eksempel: Får du aksjer i gave som giver i sin tid kjøpte for 100 000 kroner, men som nå er verdt 400 000 kroner, overtar du inngangsverdien på 100 000. Selger du senere for 500 000, beregnes gevinsten fra 100 000 – ikke fra dagens verdi. Den latente skatten på verdistigningen følger altså med deg.
Det finnes et viktig unntak: boligen avdøde selv bodde i. Dersom avdøde kunne ha solgt boligen skattefritt (på grunn av botid og eiertid), settes inngangsverdien for arvingen til markedsverdien på arvetidspunktet. Da slipper arvingen den latente gevinsten på primærboligen.
Tips: Be om dokumentasjon på inngangsverdien når du mottar aksjer, fond eller eiendom i arv eller gave. Det gjør at du senere kan beregne gevinst riktig og slipper å skatte av mer enn nødvendig. Les mer om skatt på aksjer og fond.
Reglene for gaver og forskudd på arv
Du kan gi bort penger og verdier mens du lever, helt uten gaveavgift. Mange foreldre velger å gi forskudd på arv – for eksempel hjelp til kjøp av første bolig – nettopp fordi det ikke utløser avgift.
Selv om gaven i seg selv er skattefri for mottakeren, gjelder kontinuitetsprinsippet også her for eiendeler med latent gevinst, som aksjer og sekundærbolig. Gir du bort kontanter, er det ingen skatteposisjon å overta, og overføringen er ren og enkel.
Ved forskudd på arv er det lurt å være ryddig overfor andre arvinger. Et gavebrev som beskriver hva som er gitt, og om det skal regnes som forskudd på arv (avkortning), kan forebygge konflikt i et senere arveoppgjør. Dette er særlig viktig i en familieøkonomi der flere barn skal behandles likt.
Viktig: Større pengegaver bør dokumenteres skriftlig, blant annet av hensyn til hvitvaskingsregler og bankenes spørsmål om pengenes opprinnelse. Et enkelt gavebrev gjør overføringen sporbar og uproblematisk.
Dokumentavgift og andre kostnader ved eiendom
Selv om det ikke er arveavgift, er overføring av fast eiendom ikke alltid gratis. Når et eierskifte tinglyses i grunnboken, påløper det normalt dokumentavgift til staten, beregnet som en prosentandel av eiendommens markedsverdi, samt et tinglysingsgebyr.
Ved arv finnes det imidlertid lempeligere regler: overføring av eiendom etter arv kan være fritatt for dokumentavgift innenfor arvingens ideelle arvelodd. Gis eiendommen som gave mens giver lever, kan dokumentavgift derimot påløpe. Reglene er detaljerte, og Kartverket forvalter dem.
Det er også verdt å huske at en arvet sekundærbolig eller utleieeiendom inngår i formuesskattegrunnlaget ditt, og at leieinntekter beskattes etter reglene for skatt på utleie. En arvet bolig kan altså gi løpende skattevirkninger lenge etter selve arveoppgjøret.
Arv og gaver fra utlandet
Mottar du arv eller gave fra utlandet, gjelder de norske reglene for deg som bosatt i Norge, men landet verdiene kommer fra kan ha egen arveavgift. Det kan også oppstå spørsmål om dokumentasjon og rapportering. Større overføringer fra utlandet bør du være forberedt på å redegjøre for overfor banken og eventuelt Skatteetaten.
Får du eiendeler i utlandet i arv, må du dessuten huske at de inngår i den norske formuesbeskatningen, og at en eventuell senere gevinst ved salg kan være skattepliktig i Norge. Ved tvil bør du søke konkret rådgivning, siden reglene varierer fra land til land.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg betale skatt på arv i Norge?
Nei, det er ingen arveavgift i Norge etter 2014. Men du overtar givers inngangsverdi (kontinuitet), så en latent gevinstskatt kan følge med eiendeler du arver og bli aktuell den dagen du selger.
Kan jeg gi pengegaver skattefritt til barna mine?
Ja. Pengegaver er skattefrie for mottakeren, og det finnes ingen gaveavgift. Større gaver bør dokumenteres skriftlig, blant annet av hensyn til bankenes spørsmål om pengenes opprinnelse.
Hva skjer med skatten når jeg arver en bolig?
Arver du boligen avdøde selv bodde i og kunne solgt skattefritt, settes inngangsverdien til markedsverdi på arvetidspunktet. For andre eiendommer overtar du avdødes inngangsverdi, og en latent gevinst følger med.
Er det dokumentavgift når jeg arver eiendom?
Overføring av eiendom etter arv kan være fritatt for dokumentavgift innenfor arvelodden, mens gaveoverføring i live ofte utløser avgift. Kartverket forvalter reglene, og det påløper alltid et tinglysingsgebyr.
Kilder og videre lesing
- Skatteetaten – arv, gaver og kontinuitetsprinsippet (skatteetaten.no)
- Kartverket – dokumentavgift og tinglysing av eiendom
- Domstol.no / Statsforvalteren – arv, skifte og arveoppgjør
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Regler for dokumentavgift og inngangsverdi kan endres – sjekk gjeldende regler hos Skatteetaten og Kartverket.