En vanlig dusj på ti minutter koster typisk 5–12 kroner i strøm og vann – og for en familie på fire kan dusjing summere seg til flere tusen kroner i året.
Det meste av kostnaden ved å dusje er strømmen som varmer opp vannet, ikke selve vannet. Når du dusjer, tapper du varmt vann fra varmtvannsberederen, og den bruker strøm for å varme nytt, kaldt vann opp igjen. Jo mer varmtvann du bruker, og jo lenger du dusjer, desto mer strøm går med.
For å regne ut kostnaden trenger du tre tall: hvor mange liter varmtvann dusjen bruker, hvor mye strøm som skal til for å varme opp vannet, og hva strømmen koster per kilowattime. En dusj på ti minutter bruker rundt 100–150 liter vann, og å varme opp så mye vann krever omtrent 4–6 kWh strøm.
Strømprisen svinger med marked, område og avtale, så vi bruker tydelige eksempelpriser per kWh i regnestykkene. Det stabile er hvor mye energi som trengs; kostnaden følger av prisen du betaler. Vil du forstå prisen bedre, les om strømpris og strømstøtte og om spotpris eller fastpris på strøm.
Info: Å varme én liter vann fra ca. 5 til 40 grader krever om lag 0,04 kWh. En dusj på 120 liter trenger derfor rundt 4–5 kWh. I tillegg kommer en liten kostnad for selve vannet (vann- og avløpsgebyr), som varierer mellom kommuner.
Hva koster én dusj?
La oss regne på en typisk dusj. En vanlig dusjhode bruker rundt 12 liter vann i minuttet. En dusj på ti minutter blir da cirka 120 liter, hvorav mesteparten er oppvarmet vann. Det krever omtrent 4–5 kWh strøm. Med en eksempelpris på 1,50 kr/kWh ser kostnaden slik ut:
| Dusjlengde | Vann (ca.) | Strøm (ca.) | Strøm ved 1,50 kr/kWh |
|---|---|---|---|
| 5 minutter | 60 liter | 2–2,5 kWh | ca. 3–4 kr |
| 10 minutter | 120 liter | 4–5 kWh | ca. 6–8 kr |
| 15 minutter | 180 liter | 6–7,5 kWh | ca. 9–11 kr |
I tillegg kommer vann- og avløpsgebyret. Det varierer mye mellom kommuner, men ligger ofte rundt 3–6 øre per liter. For en timinutters dusj utgjør det noen kroner ekstra. Til sammen koster en vanlig dusj derfor typisk 5–12 kroner, avhengig av lengde, dusjhode og priser.
Hva koster dusjing for en familie i året?
Her blir det interessant. En familie på fire som dusjer hver dag, drar fort opp et betydelig årlig forbruk. Regn med én dusj per person per dag, altså fire dusjer daglig.
Med timinutters dusjer på 4–5 kWh hver, blir det rundt 16–20 kWh om dagen bare til dusjing – eller cirka 6 000–7 000 kWh i året. Med en eksempelpris på 1,50 kr/kWh tilsvarer det 9 000–10 500 kroner i strøm årlig, pluss vanngebyr. Tabellen viser hvordan kostnaden følger strømprisen:
| Familie (4 pers., 10 min/dag) | 1,00 kr/kWh | 1,50 kr/kWh | 2,50 kr/kWh |
|---|---|---|---|
| Strøm til dusjing per år (~6 500 kWh) | ca. 6 500 kr | ca. 9 750 kr | ca. 16 250 kr |
Korter hver i familien ned dusjen fra ti til fem minutter, halveres forbruket – og dere kan spare 3 000–8 000 kroner i året, avhengig av strømprisen. Det er noen av de enkleste pengene å spare i en husholdning.
Tips: En sparedusj (lavtstrømmende dusjhode) kan halvere vannmengden uten at du merker det på trykket. Det kutter både strøm- og vannforbruket per dusj betydelig, og koster lite å bytte til.
Dusj vs. bad: hva koster mest?
Mange tror et bad alltid er dyrere enn en dusj, men det avhenger av hvor lenge du dusjer. Et fullt badekar rommer typisk 150–200 liter vann, som krever rundt 6–8 kWh strøm til oppvarming. En kort dusj på fem minutter bruker bare 60 liter og 2–2,5 kWh – altså klart billigere. Men en lang dusj på et kvarter kan fort bruke like mye vann og strøm som et helt bad.
Med en eksempelpris på 1,50 kr/kWh koster et bad rundt 9–12 kroner i strøm, mot 3–4 kroner for en kort dusj. Vil du både slappe av og spare, kan en kort, varm dusj være et godt kompromiss. For en barnefamilie der flere bader daglig, summerer forskjellen seg raskt over et år.
Hvor mye av strømregningen går til varmtvann?
Varmtvann – dusj, bad, oppvask og klesvask – står for rundt 15–20 prosent av strømforbruket i en typisk bolig. I en husholdning der flere dusjer daglig, kan andelen bli enda høyere. Det gjør dusjing til en av de største enkeltpostene du selv kan styre, uten å pusse opp eller investere i utstyr.
Til sammenligning går halvparten eller mer av strømmen til oppvarming av rom. Vil du se hele bildet av hva som drar strøm, har vi en egen oversikt over hvor mye strøm en bolig bruker i året. Der ser du hvordan varmtvann passer inn i det totale forbruket.
Hva påvirker kostnaden mest?
Dusjlengden
Dette er den klart største faktoren du selv styrer. Hvert minutt ekstra koster nye liter oppvarmet vann. Å korte ned med to–tre minutter merkes godt over et år, særlig for en hel familie.
Dusjhodet
Et gammelt dusjhode kan bruke 15–20 liter i minuttet, mens en moderne sparedusj klarer seg med 6–9 liter. Mindre vann betyr mindre oppvarming og lavere kostnad per dusj.
Temperaturen på berederen
En varmtvannsbereder som står på 75 grader bruker mer strøm enn nødvendig på å holde vannet varmt. 65–70 grader holder fint og er nok til å hindre bakterievekst. Dette er et av flere grep du finner i guiden om å spare strøm hjemme.
Strømprisen og timingen
Har du spotpris, er strømmen ofte dyrest morgen og tidlig kveld – akkurat når mange dusjer. Det betyr ikke at du må flytte dusjen, men det forklarer hvorfor morgendusjen kan koste mer enn en dusj midt på dagen.
Slik kutter du dusjkostnaden
- Kort ned dusjtiden med to–tre minutter
- Bytt til en sparedusj med lavere vannforbruk
- Senk berederen til 65–70 grader
- Skru av vannet mens du såper inn
- Fiks dryppende kraner og utette pakninger
Disse grepene koster lite eller ingenting, og effekten er umiddelbar på neste strømregning. For en familie er dette blant de mest lønnsomme småtiltakene i hverdagen.
Kort oppsummert
- Én dusj (10 min)
- Ca. 5–12 kr i strøm og vann
- Vannforbruk
- Ca. 120 liter på ti minutter
- Strøm per dusj
- Ca. 4–5 kWh til oppvarming
- Familie på 4 per år
- Ofte 9 000–10 000 kr ved 1,50 kr/kWh
- Regnestykke
- Liter × oppvarmingsenergi × din strømpris
Slik regner du ut din egen dusjkostnad
- Anslå liter per dusj: vannmengde per minutt × antall minutter.
- Gang liter med ca. 0,04 kWh for å finne energi til oppvarming.
- Gang kWh med din totale strømpris per kWh.
- Legg til vanngebyret (ofte noen øre per liter) for full kostnad.
Eksempel: 120 liter × 0,04 kWh = 4,8 kWh. Ved 1,50 kr/kWh blir det 7,20 kr i strøm, pluss noen kroner i vann. Bytt inn dine egne tall for et presist anslag.
Dusjing er bare én av mange poster på strømregningen. Vil du ta tak i hele bildet, se hva det koster å bo, hvordan du kan kutte faste utgifter, og spare penger i hverdagen. Det du sparer, kan gå rett inn på en bufferkonto.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye strøm bruker en dusj?
En dusj på ti minutter bruker rundt 4–5 kWh strøm til å varme opp vannet. Lengre dusjer og kraftigere dusjhoder bruker mer; korte dusjer og sparedusj bruker mindre.
Hvor mye vann bruker en dusj?
Et vanlig dusjhode bruker omtrent 12 liter i minuttet, altså rundt 120 liter på ti minutter. En sparedusj kan halvere dette til 6–9 liter i minuttet.
Er det billigere å dusje enn å bade?
Ja, som regel. Et fullt badekar rommer ofte 150–200 liter, mens en kort dusj bruker betydelig mindre. En lang dusj kan derimot fort bruke like mye vann som et bad.
Hvor mye sparer en familie på kortere dusjer?
Korter en familie på fire ned fra ti til fem minutter, halveres dusjforbruket. Det kan spare 3 000–8 000 kroner i året i strøm, avhengig av strømprisen.
Lønner det seg å bytte til sparedusj?
Som regel ja. En sparedusj koster lite og kan halvere vannmengden, og dermed både strøm- og vannforbruket per dusj. Investeringen tjenes ofte inn på kort tid.
Kilder og videre lesing
- NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) – tall for energibruk og strømpriser i husholdninger
- Enova – råd om varmtvann og energieffektivisering
- SSB (Statistisk sentralbyrå) – statistikk om vann- og energiforbruk i boliger
- Forbrukerrådet – tips om strøm- og vannsparing
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Alle priser er eksempler – bruk din egen strømpris i regnestykkene.