Aksjesplitt og spleis – hva betyr det for deg?

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert september 2026

En aksjesplitt deler aksjene dine opp i flere biter, og en spleis slår dem sammen til færre. Verdien av det du eier er den samme rett etterpå. Det er bare antallet aksjer og kursen som endrer seg.

Tenk på en pizza. Om du deler den i åtte stykker i stedet for fire, blir du ikke mer mett. Slik fungerer en aksjesplitt. Selskapet bytter hver aksje du har mot flere nye, og kursen faller like mye som antallet øker. En spleis er det motsatte: flere aksjer blir til én, og kursen stiger tilsvarende.

For deg som eier er det altså mest et regnestykke. Du får et nytt antall aksjer og en ny kurs, mens markedsverdien av beholdningen er uendret når endringen trer i kraft. Hva kursen gjør dagene og månedene etterpå, er en annen sak. Den bestemmes av det samme som før: hvordan selskapet går, og hva markedet tror om framtiden.

Du trenger som regel ikke gjøre noe selv. Endringen skjer automatisk i verdipapirregisteret og hos nettmegleren din. Men det lønner seg å forstå hva som skjer, særlig når du skal føre skatten eller se på egen gevinst og tap. Er du helt ny i aksjeverdenen, kan du begynne med hvordan du kjøper aksjer.

Hva er en aksjesplitt?

Ved en aksjesplitt vedtar selskapet å dele hver aksje i flere. Forholdet skrives gjerne som 1:2, 1:5 eller 1:10, altså hvor mange nye aksjer du får for hver gamle. Aksjekapitalen er den samme, men den fordeles på flere aksjer, slik at hver aksje får lavere pålydende. Splitten vedtas av generalforsamlingen.

La oss si at du eier 100 aksjer i et selskap som handles til 800 kroner. Beholdningen er verdt 80 000 kroner. Selskapet gjennomfører en splitt 1:4.

Legg merke til den nederste linjen. Det du betalte, er fortsatt 60 000 kroner totalt. Det er bare fordelt på fire ganger så mange aksjer.

Hva er en spleis av aksjer?

En spleis, også kalt omvendt splitt eller sammenslåing, går andre veien. Et forhold på 10:1 betyr at ti gamle aksjer blir til én ny. Kursen ganges da med ti.

Eksempel: Du eier 5 000 aksjer som handles til 0,60 kroner. Det gir en verdi på 3 000 kroner. Selskapet spleiser 10:1.

Her gikk regnestykket opp i hele aksjer. Det gjør det ikke alltid, og da oppstår det som kalles brøkdeler. Det kommer vi tilbake til.

Hvorfor splitter eller spleiser selskaper aksjene?

Ingen av delene skaper verdier i seg selv. Grunnene handler om hvor praktisk aksjen er å handle, og om regler selskapet må følge.

Hvorfor splitt?

• Kursnivå: En aksje som koster flere tusen kroner, kan virke utilgjengelig, særlig for privatpersoner som vil kjøpe for små beløp. Lavere kurs gjør det enklere å kjøpe akkurat så mye man ønsker.
• Likviditet: Flere aksjer i omløp og lavere pris per aksje kan gi flere handler og tettere avstand mellom kjøps- og salgskurs. Det er et vanlig argument, men effekten varierer.
• Ansatteprogrammer: Mange selskaper tilbyr aksjer til ansatte, og det er enklere med en kurs i et «normalt» leie.

Hvorfor spleis?

• Børsregler: Euronext Oslo Børs har et krav om minste kursverdi. Etter regelboken for utstedere skal kursen ikke være lavere enn 1 krone. Har den ligget under i seks måneder, må styret sette i verk tiltak innen en frist. Finnes det ingen annen løsning, skal selskapet foreslå spleis for generalforsamlingen. Andre markedsplasser har egne regler.
• Troverdighet: Aksjer som koster noen få øre, forbindes ofte med spekulasjon. En spleis kan gi en mer ryddig kurs.
• Praktisk handel: Når kursen er svært lav, blir hvert kursutslag på minste tillatte prisendring stort i prosent. Det gjør handelen mer hakkete.

Hva signaliserer en splitt eller spleis?

Mange tolker en splitt som et godt tegn. Selskapet har gjerne hatt en sterk kursutvikling, og ledelsen virker trygg på at kursen ikke faller tilbake. En spleis oppfattes ofte motsatt: kursen har falt mye, kanskje etter flere emisjoner, og selskapet må rydde opp.

Det kan ligge noe i dette, men vær forsiktig med å legge for mye i det. Splitten endrer ikke inntjeningen, gjelden eller utsiktene til selskapet. Kjøper du en aksje fordi den «nettopp har splittet», kjøper du en kunngjøring, ikke et selskap. Tilsvarende er ikke en spleis en dødsdom. Det avgjørende er om forretningen bærer seg.

Hva skjer på kontoen din?

Selskapet kunngjør splitten eller spleisen på forhånd, med forholdstall og dato. Norske aksjer registreres i verdipapirregisteret, og endringen gjennomføres der. Nettmegleren oppdaterer så beholdningen din. I praksis ser du én dag at du har et annet antall aksjer og en annen kurs.

Noen ting er lurt å vite:

• Et lite opphold kan forekomme. Enkelte meglere viser feil antall eller «låser» posisjonen en kort periode mens endringen legges inn. Det retter seg normalt selv.
• Kursgrafen justeres. Historiske kurser regnes om, slik at grafen ikke viser et plutselig stup eller hopp.
• Åpne ordre kan bli slettet. Har du en kjøps- eller salgsordre liggende med en bestemt kurs, bør du sjekke den. Kursgrensen passer ikke lenger etter endringen.
• Utenlandske aksjer følger reglene i hjemlandet og hos megleren, og det kan ta litt lengre tid før alt stemmer.

Og på aksjesparekonto (ASK)?

Aksjer på aksjesparekonto splittes og spleises på samme måte. Forskjellen er skatten. Så lenge verdiene står på kontoen, skattlegges verken gevinster eller utbytte løpende. Det skjer først når du tar ut mer enn du har satt inn. Får du penger for en brøkdel ved en spleis, havner de normalt på kontoen og blir en del av den. Les mer om hvordan ASK skattlegges.

Må du betale skatt ved aksjesplitt og spleis?

Nei, ikke av selve splitten eller spleisen. Skatteetaten legger til grunn at aksjenes skattemessige posisjoner videreføres på de nye aksjene. Det gjelder inngangsverdien (det du betalte), skjermingsgrunnlaget og tidspunktet du kjøpte. Skattemessig står du altså i samme stilling som før, verken bedre eller dårligere.

I eksempelet over med splitt 1:4 betalte du 60 000 kroner for 100 aksjer. Etter splitten har du 400 aksjer med inngangsverdi 150 kroner hver. Selger du senere 100 av dem for 250 kroner, blir gevinsten (250 − 150) × 100 = 10 000 kroner. Det er dette tallet som teller når du beregner skatt på aksjer. Det skjermingsfradraget du har rett på, fordeles også på de nye aksjene.

Har du kjøpt aksjene i flere omganger, til ulike kurser, fordeles inngangsverdiene innenfor hver kjøpspost. Ved salg gjelder fortsatt prinsippet om at aksjene du kjøpte først, regnes som solgt først. Vil du regne på et salg, kan du bruke aksjeskattkalkulatoren.

Hva skjer med brøkdeler ved spleis?

La oss si at selskapet spleiser 10:1, og du har 1 234 aksjer. Da skulle du fått 123,4 nye aksjer. Men det går ikke an å eie 0,4 aksje i verdipapirregisteret. Selskapet må løse det på en eller annen måte, og løsningen står i forslaget til generalforsamlingen eller børsmeldingen. Vanlige varianter er:

• Avrunding oppover: Beholdningen rundes opp til nærmeste antall som går opp, ofte ved at en større aksjonær eller en tilrettelegger stiller aksjer til rådighet.
• Oppgjør i penger: Brøkdelene samles og selges, og du får utbetalt din andel av salgssummen.
• Avrunding nedover: Mindre vanlig for privatpersoner, men det kan forekomme. Da får du vanligvis kompensasjon.

Får du penger for en brøkdel, har du i realiteten solgt en liten del av aksjen. Det behandles normalt som et salg av den delen, med gevinst eller tap beregnet ut fra inngangsverdien som faller på brøkdelen. Beløpene er som regel små, men de skal med. Står aksjene på ASK, blir pengene værende på kontoen uten skatt der og da.

Hvordan holder du oversikt?

Det aller meste skjer automatisk. Likevel er det tre vaner som gjør livet enklere:

• Ta vare på kunngjøringen eller e-posten fra megleren med forholdstall og dato.
• Noter antall aksjer og inngangsverdi før og etter, særlig for utenlandske aksjer.
• Sjekk aksjeoppgaven i skattemeldingen neste vår og se at antall og inngangsverdi stemmer med det du har notert.

Stemmer tallene, er du ferdig. Gjør de ikke det, er det lettere å rette opp med notatene dine enn å lete fram gamle kjøpsbekreftelser mange år senere.

Ofte stilte spørsmål

Blir jeg rikere av en aksjesplitt?

Nei. Du får flere aksjer, men hver er verdt tilsvarende mindre. Verdien av beholdningen er den samme i det øyeblikket splitten gjennomføres.

Taper jeg penger på en spleis?

Ikke på selve spleisen. Verdien er den samme før og etter. Men spleiser skjer ofte i selskaper som allerede har falt mye, så kursen kan fortsette å svinge etterpå.

Må jeg føre splitten i skattemeldingen?

For norske aksjer oppdateres dette normalt automatisk. For utenlandske aksjer må du ofte selv sørge for at antall og inngangsverdi blir riktig. Kontroller alltid aksjeoppgaven.

Hva betyr 1:5 og 10:1?

1:5 er en splitt der én aksje blir til fem. 10:1 er en spleis der ti aksjer blir til én. Forholdstallet står alltid i kunngjøringen fra selskapet.

Hvorfor må selskaper på Oslo Børs spleise når kursen er lav?

Euronext Oslo Børs krever at kursen ikke skal være under 1 krone over tid. Etter seks måneder under grensen må selskapet gjøre noe, og spleis er det vanligste tiltaket.