Slik fungerer skjermingsfradraget på aksjer

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Skjermingsfradraget er en skattefordel som gjør at en liten del av avkastningen din på aksjer og aksjefond blir helt skattefri.

Tanken bak fradraget er enkel og ganske rettferdig: hadde du satt pengene risikofritt i banken, ville du fått en viss rente uten å ta noen risiko. Når du i stedet tar risiko i aksjemarkedet, skal du slippe å skatte av den delen av avkastningen som tilsvarer denne risikofrie renten. Det er nettopp denne «skjermede» delen du slipper skatt på.

I praksis fungerer det slik at staten hvert år beregner en skjermingsrente. Ganger du denne renten med det du har investert (skjermingsgrunnlaget), får du et skjermingsfradrag – et beløp av gevinsten eller utbyttet ditt som blir skattefritt det året.

Fradraget er ikke enormt hvert enkelt år, men det er gratis penger du ellers ville betalt i skatt, og ubrukt skjerming kan spares opp til senere. Denne guiden forklarer hvordan det henger sammen, viser et konkret regneeksempel, og hvordan det spiller sammen med aksjebeskatningen ellers. Vil du ha helheten, les også vår artikkel om skatt på aksjer og fond.

Hva er skjermingsfradraget?

Skjermingsfradraget er et fradrag i den skattepliktige aksjeinntekten din. Det reduserer hvor mye av utbytte og gevinst du faktisk må skatte av. Fradraget gjelder for aksjer og aksjefond du eier som privatperson.

Bakgrunnen er det som kalles aksjonærmodellen. Utbytte og gevinst på aksjer beskattes med en relativt høy effektiv sats, men for å unngå at staten skattlegger den helt risikofrie delen av avkastningen, får du skjermingsfradraget som en motvekt. Det fungerer altså som en bunnfradragslinje før skatten slår inn.

Et viktig poeng er at skjerming bare reduserer skatten på selve aksjeinntekten – den gir deg ikke fradrag i annen inntekt. Har du ikke gevinst eller utbytte et år, brukes ikke skjermingen det året, men den går heller ikke tapt: den spares opp.

Hva er skjermingsrenten?

Skjermingsrenten er den prosentsatsen som avgjør hvor stort skjermingsfradraget blir. Den fastsettes av myndighetene én gang i året, og den skal omtrent tilsvare renten på en helt trygg, kortsiktig plassering. Historisk har den ligget lavt – ofte rundt 1–3 prosent, avhengig av rentenivået.

Fordi renten er ment å speile en risikofri avkastning, følger den rentenivået i samfunnet. Når styringsrenten er høy, blir skjermingsrenten gjerne høyere, og dermed blir også skjermingsfradraget ditt større. Når rentene er lave, blir fradraget tilsvarende mindre.

Du finner den aktuelle skjermingsrenten på Skatteetatens nettsider hvert år. Den beregnes etter inntektsåret er omme, så for et gitt år kjenner du ikke den endelige satsen før etterpå.

Hvordan beregnes skjermingsfradraget?

Selve regnestykket er enkelt. Skjermingsfradraget for et år finner du ved å gange skjermingsgrunnlaget med skjermingsrenten:

Skjermingsgrunnlaget er som regel det du har betalt for aksjen eller fondsandelen (kostprisen), pluss eventuell ubrukt skjerming fra tidligere år. Skjermingen beregnes per aksje eller andel du eier ved utgangen av året.

Hvis utbyttet eller gevinsten et år er mindre enn skjermingsfradraget, blir den overskytende skjermingen ikke borte – den legges til grunnlaget og kan brukes senere. Slik bygger den seg opp over tid hvis du ikke tar ut gevinst hvert år.

Et konkret eksempel

La oss si at Jonas kjøpte aksjer for 100 000 kroner, og at skjermingsrenten for året settes til 3 prosent. Da blir skjermingsfradraget hans:

• Skjermingsgrunnlag: 100 000 kr
• Skjermingsrente: 3 %
• Skjermingsfradrag: 100 000 × 0,03 = 3000 kr

Får Jonas et utbytte på 5000 kroner det året, trekkes skjermingsfradraget fra først. Da skatter han kun av 5000 − 3000 = 2000 kroner. Resten, de 3000 kronene, er skattefrie takket være skjermingen.

Tar Jonas derimot ikke ut noe utbytte og selger ingenting, blir hele skjermingsfradraget på 3000 kroner stående ubrukt. Det legges til grunnlaget hans og øker dermed skjermingen neste år. Over mange år kan oppspart skjerming bli et merkbart skattefritt beløp.

Skjerming på aksjesparekonto

Også på en aksjesparekonto (ASK) får du skjermingsfradrag, men det beregnes litt annerledes. Der baseres skjermingsgrunnlaget på det laveste innskuddet på kontoen i løpet av året, pluss ubrukt skjerming fra før. Skjermingen kommer til nytte når du tar ut gevinst fra kontoen.

Kombinasjonen av utsatt skatt og skjermingsfradrag er en stor del av grunnen til at ASK er så gunstig for langsiktig aksjesparing. Du både utsetter skatten og får en del av avkastningen skattefri. Les mer om hvordan kontoen fungerer i artikkelen om aksjesparekonto (ASK).

Skjerming, utbytte og skattemeldingen

Skjermingsfradraget er særlig relevant når du mottar utbytte. Utbytte beskattes som aksjeinntekt, men skjermingen trekkes fra først, slik at du bare skatter av det som overstiger skjermingen. Eier du utbytteaksjer, er dette verdt å forstå – les mer om utbytteaksjer.

Den gode nyheten er at du sjelden trenger å regne dette ut selv. Verdipapirforetaket rapporterer normalt tallene til Skatteetaten, og skjermingsfradraget kommer ferdig utfylt i skattemeldingen din. Du bør likevel kontrollere at tallene stemmer. Vil du være trygg på hva du sjekker, les vår guide til skattemeldingen steg for steg.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg søke om skjermingsfradrag?

Nei. Skjermingsfradraget beregnes automatisk og kommer normalt ferdig utfylt i skattemeldingen, basert på opplysninger fra verdipapirforetaket. Du bør likevel kontrollere at tallene stemmer.

Hva skjer med skjermingen hvis jeg ikke bruker den?

Ubrukt skjerming forsvinner ikke. Den legges til skjermingsgrunnlaget og kan brukes til å redusere skatten i senere år når du har utbytte eller gevinst.

Gjelder skjermingsfradraget for fond?

Ja, aksjefond gir også rett til skjerming på aksjedelen. For kombinasjonsfond beregnes det ut fra aksjeandelen i fondet.

Kan skjermingen gi meg skatt til gode på annen inntekt?

Nei. Skjermingsfradraget reduserer bare skatten på aksjeinntekt. Det kan ikke trekkes fra lønn eller annen inntekt, men ubrukt skjerming spares til senere aksjeinntekt.