Spar penger på å redusere matsvinn

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Hver gang du kaster mat, kaster du penger rett i søpla. En vanlig norsk familie kaster mat for flere tusen kroner i året – mat som var fullt spiselig. Den gode nyheten er at det er enkelt å snu, og du merker forskjellen på konto med en gang.

Matsvinn handler ikke om å være gjerrig eller spise gammel mat. Det handler om å kjøpe det du faktisk trenger, oppbevare det riktig og bruke opp det du har. Mye av maten vi kaster, ryker fordi vi har kjøpt for mye, glemt hva vi har, eller misforstått hva datomerkingen egentlig betyr.

Det aller meste av matsvinnet skjer hjemme hos oss selv, ikke i butikken. Det betyr at du har stor makt til å redusere det. Med noen enkle vaner – en handleliste, smart oppbevaring og litt kreativitet med restene – kan en gjennomsnittsfamilie spare betydelige beløp i året.

I denne guiden får du konkrete grep for å redusere matsvinn og spare penger. Dette er et av de enkleste sparetiltakene som finnes, og det passer godt sammen med et godt matbudsjett og generelle tips for å spare penger på dagligvarer.

Hvor mye penger kan du spare på å redusere matsvinn?

Anslagene varierer, men undersøkelser viser at hver nordmann kaster spiselig mat for et betydelig beløp hvert år. For en familie på fire kan det fort dreie seg om flere tusen kroner årlig som rett og slett kastes – penger som kunne gått til sparing, ferie eller noe hyggelig.

Tenk på det slik: hvis familien klarer å halvere matsvinnet, er det penger spart hver eneste måned, måltid etter måltid, uten at dere spiser dårligere. Tvert imot – mindre svinn betyr ofte bedre planlagte og mer varierte måltider. Det er noe av det mest effektive du kan gjøre for å spare penger i hverdagen.

Slik planlegger du for mindre matsvinn

Planlegging er det viktigste enkelttiltaket mot matsvinn. Når du vet hva dere skal spise, kjøper du riktig mengde og slipper at varer blir liggende til de blir dårlige.

• Sett opp en enkel middagsplan for uka
• Sjekk hva du allerede har hjemme før du handler
• Lag en handleliste – og hold deg til den
• Ikke handle når du er sulten, da kjøper du mer
• Vær realistisk om hvor mange middager dere faktisk lager hjemme

En middagsplan trenger ikke være avansert. Skriv opp fem-seks middager for uka og handle ingrediensene til dem. Da unngår du de dyre ekstraturene til butikken som ofte ender med impulskjøp og ferdigmat. Dette grepet alene kutter både matsvinn og handleregning, og er et kjernepunkt i et godt budsjett.

Forstår du datomerkingen riktig?

Mye fullt spiselig mat kastes på grunn av misforståelser rundt datomerking. Det er stor forskjell på de to merkingene du finner på matvarer, og å kjenne forskjellen kan spare deg for mye unødvendig kasting.

«Best før» betyr ikke «dårlig etter». Tørrvarer, hermetikk, pasta, ris og mye annet er fullt brukbart lenge etter best før-datoen. Mange produkter er nå merket «best før, ofte god etter» nettopp for å minne oss på dette. Bruk lukt, syn og smak – sansene dine er gode dommere. «Siste forbruksdag» derimot, som står på for eksempel kjøttdeig og fersk fisk, bør du respektere.

Riktig oppbevaring får maten til å vare lenger

Hvordan du oppbevarer maten, har stor betydning for hvor lenge den holder. Med litt kunnskap kan du forlenge holdbarheten på det du kjøper, og dermed kaste mindre.

• Kjøleskapet: hold det rundt 4 grader – kaldt nok forlenger holdbarheten merkbart
• Brød: oppbevar i romtemperatur eller frys det ned i porsjoner
• Frukt og grønt: noe hører hjemme i kjøleskap, annet i romtemperatur
• Fryseren: din beste venn mot svinn – frys ned før maten blir dårlig
• Rester: oppbevar i lufttette bokser og merk gjerne med dato

Fryseren er det desidert mest undervurderte verktøyet mot matsvinn. Brød, kjøtt, ferdige middagsrester, til og med melk og revet ost kan fryses. Ser du at noe nærmer seg datoen uten at du rekker å bruke det, putt det i fryseren før det er for sent.

Hvordan bruker jeg opp restene?

Rester er ikke et problem – de er en mulighet. Med litt kreativitet blir gårsdagens middag til dagens lunsj eller en helt ny rett. Å bli god på restemat er kanskje det mest lønnsomme du kan lære deg på kjøkkenet.

En fast resterdag, gjerne mot slutten av uka, gjør at ingenting blir glemt og kastet. Da rydder dere i kjøleskapet og lager noe godt av det som er igjen. Dette er både god økonomi og praktisk hverdagsmat – helt i tråd med tankegangen bak å kutte unødvendige utgifter.

Smart handling reduserer svinnet

Mye av matsvinnet avgjøres allerede i butikken. Hvordan og hvor mye du handler, legger grunnlaget for hvor mye som ender i søpla. Med noen bevisste vaner i handlevogna kjøper du riktig mengde og unngår at varer blir liggende ubrukt.

• Handle gjerne litt oftere og mindre om gangen for ferskvarer
• Vær kritisk til «3 for 2»-tilbud du ikke rekker å bruke opp
• Velg varer med lengst holdbarhet bakerst i hylla – men bare det du faktisk trenger snart
• Kjøp løsvekt på frukt og grønt, så du får akkurat den mengden du trenger
• La barna være med å planlegge, så blir maten faktisk spist

Storhandel kan være lønnsomt for tørrvarer og frysevarer med lang holdbarhet, men for ferskvarer er det ofte motsatt. Et tilbud er bare et godt kjøp hvis du faktisk bruker opp varen. Klarer du ikke det, betaler du i realiteten for mat du kaster – og da var fullpris på riktig mengde billigere.

Matsvinn er også bra for miljøet

Selv om denne guiden handler om penger, er det verdt å nevne at å redusere matsvinn er et av de enkleste klimatiltakene en husholdning kan gjøre. All maten som produseres, transporteres og kastes, har et betydelig klimaavtrykk. Når du kaster mindre mat, sparer du altså både kroner og miljø samtidig.

Det gjør matsvinn til en sjelden vinn-vinn-situasjon: du gir ikke avkall på noe, du får bedre råd, og du belaster planeten mindre. For mange er nettopp denne dobbelte gevinsten ekstra motiverende for å holde på de gode vanene over tid.

Matsvinn som del av familiens sparing

Å redusere matsvinn er et av de minst smertefulle sparetiltakene som finnes – du gir ikke avkall på noe, du slutter bare å kaste penger. Pengene du sparer, kan settes rett inn på en bufferkonto eller mot et konkret sparemål.

For barnefamilier er gevinsten ekstra stor, siden matbudsjettet er høyt. Kombinerer du mindre matsvinn med andre sparetips for barnefamilier, monner det raskt. Vil du se hvor mye de sparte kronene kan vokse til over tid, kan du leke deg med en sparekalkulator.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye mat kaster en vanlig familie?

Undersøkelser viser at hver nordmann kaster spiselig mat for et betydelig beløp i året. For en familie på fire kan det utgjøre flere tusen kroner årlig i fullt spiselig mat som havner i søpla.

Kan jeg spise mat etter «best før»-datoen?

Som regel ja. «Best før» angir beste kvalitet, ikke at maten er farlig etter datoen. Bruk lukt, syn og smak. «Siste forbruksdag» på lett bedervelige varer som kjøttdeig og fersk fisk bør du derimot respektere.

Hva er det enkleste grepet mot matsvinn?

Å planlegge middagene og lage en handleliste før du handler. Da kjøper du riktig mengde og slipper at varer blir liggende til de blir dårlige. Dette ene grepet kutter både svinn og handleregning.

Hva kan jeg fryse for å unngå å kaste det?

Det meste: brød, kjøtt, fisk, middagsrester, revet ost, melk og overmoden frukt. Fryseren er det mest effektive verktøyet mot svinn. Frys ned før varen blir dårlig, ikke etter.

Lønner det seg å storhandle tilbud?

Bare hvis du faktisk rekker å bruke opp varene. Storhandling av ferskvarer du ikke får brukt, blir dyrere enn å betale full pris for riktig mengde. Storhandle heller tørrvarer og frysevarer med lang holdbarhet.