Lommepenger: hvor mye bør barn få?

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Det finnes ingen fasit på hvor mye lommepenger barn bør få – men det finnes gode tommelfingerregler. Det viktigste er ikke selve beløpet, men at lommepengene er forutsigbare og gir barnet trening i å håndtere egne penger.

Lommepenger er først og fremst et læringsverktøy, ikke en lønn. Når barnet får et fast beløp til fast tid, lærer det å planlegge, prioritere og vente på det det ønsker seg. Et barn som selv har spart til noe, forstår verdien av penger på en helt annen måte enn et barn som får alt servert med en gang.

De fleste begynner med lommepenger rundt skolealder, når barnet skjønner at penger kan byttes mot ting. Beløpet øker naturlig med alderen og med hvor mye barnet selv skal dekke. En tenåring som skal kjøpe egne klær og fritidsaktiviteter, trenger naturligvis mer enn en seksåring som bare sparer til en leke.

I denne guiden får du konkrete beløp etter alder, råd om ukentlig kontra månedlig utbetaling, og tips til hvordan lommepengene blir et godt verktøy for å lære barna pengevett. Dette henger tett sammen med hvordan dere ellers jobber med barn og økonomi i familien.

Hvor mye lommepenger etter alder?

Her er et utgangspunkt mange norske familier bruker. Tabellen er veiledende – juster opp eller ned etter familiens økonomi og hva barnet selv skal betale for.

Som tabellen viser øker ikke bare beløpet, men også ansvaret. Yngre barn får små summer til småkjøp og sparing, mens eldre barn gradvis overtar ansvaret for flere av sine egne utgifter. Det er denne gradvise overføringen av ansvar som er selve poenget med lommepenger.

Tenk på lommepengene som en stige der trinnene blir høyere etter hvert. En ti-åring som får 300 kroner i måneden, har kanskje ansvar for å spare til et spill og kjøpe litt godteri. En femtenåring med 700 kroner skal kanskje dekke kinobilletter, gaver til venner og påfyll på telefonen i tillegg. På den måten venner barnet seg gradvis til å håndtere et større «budsjett» og flere valg, slik at spranget ut i voksenlivet ikke blir så bratt.

Ukentlig eller månedlig utbetaling?

For de yngste barna fungerer ukentlig utbetaling best. En uke er lang nok til at barnet kjenner litt på det å vente, men kort nok til at de ikke mister oversikten. Små barn har et kort tidsperspektiv, og en hel måned er nesten umulig å forholde seg til.

Etter hvert som barnet blir eldre – gjerne fra 10–12 år – er det lurt å gå over til månedlig utbetaling. Da må barnet planlegge over lengre tid og lære å få pengene til å vare. Det er nettopp denne ferdigheten de får god bruk for når de senere skal lage sitt eget budsjett og styre sin egen studentøkonomi.

En vanlig fallgruve er at barnet bruker opp hele månedssummen den første uka og så står på bar bakke. La det skje noen ganger – det er en billig og verdifull lærepenge. Det å gå tom som tiåring er langt bedre enn å oppleve det første gang som voksen.

Bør barn jobbe for lommepengene?

Dette er kanskje det mest diskuterte spørsmålet om lommepenger. Noen mener faste lommepenger bør gis uavhengig av innsats, mens andre mener barna bør tjene pengene gjennom oppgaver hjemme. Begge tilnærmingene har gode poenger.

Mange familier kombinerer det beste fra begge: faste lommepenger for vanlig deltakelse i hjemmet, pluss mulighet til å tjene ekstra på større oppgaver som å vaske bilen, måke snø eller rydde i boden. Eldre barn kan også skaffe seg egen ekstrainntekt gjennom barnevakt, bæring av avis eller andre småjobber.

Hvordan lærer jeg barnet å spare av lommepengene?

Lommepenger blir et kraftig læringsverktøy når sparing er en del av opplegget. En enkel og populær metode er «tre-krukker-modellen»: del lommepengene i tre deler hver gang barnet får dem.

• Bruke: penger til ting her og nå
• Spare: til et mål barnet selv har satt (et spill, en sykkel)
• Gi bort: en liten del til noen som trenger det – lærer raushet

For litt eldre barn kan du gjøre sparingen mer konkret ved å la dem sette penger på en egen sparekonto for barn og følge med på at renten vokser. Da blir renters rente noe håndfast. Bruk gjerne en sparekalkulator sammen for å se hvor lang tid det tar å nå et sparemål – det gjør målet motiverende og synlig.

Bør jeg trekke lommepenger som straff?

De fleste eksperter fraråder å bruke lommepenger som straff eller belønning for oppførsel. Da blir lommepengene et oppdragelsesverktøy i stedet for et læringsverktøy, og barnet mister den forutsigbarheten som gjør at de kan planlegge.

Hvis barnet ødelegger noe eller mister noe det selv er ansvarlig for, kan det derimot være rimelig at barnet bidrar til å dekke kostnaden av egne penger. Det er ikke straff, men en naturlig konsekvens som lærer ansvar. Skillet er viktig: faste lommepenger bør være stabile, mens reelle konsekvenser av egne handlinger er en del av læringen.

Vanlige feil foreldre gjør med lommepenger

Selv med de beste intensjoner er det lett å trå feil. Her er noen vanlige fallgruver det er verdt å være klar over, slik at lommepengene faktisk virker etter hensikten:

• Redde barnet hver gang det går tom. Springer du til med ekstra penger så snart barnet har brukt opp alt, lærer det aldri å planlegge. La barnet kjenne på at pengene er slutt.
• Ujevn og uforutsigbar utbetaling. Glemmer du ofte å betale ut, eller varierer beløpet etter humør, mister barnet muligheten til å planlegge. Fast beløp til fast tid er nøkkelen.
• Blande lommepenger og oppførsel. Når lommepenger trekkes som straff, blir de et maktmiddel i stedet for et læringsverktøy.
• Kjøpe alt likevel. Hvis du i tillegg til lommepenger kjøper alt barnet peker på i butikken, mister lommepengene mening.

Den røde tråden er forutsigbarhet og konsekvens. Lommepenger virker best når reglene er tydelige og barnet får oppleve de naturlige følgene av egne valg – i trygge rammer der innsatsen er lav.

Lommepenger og veien videre

Lommepenger er starten på en lang læringsreise. Når tenåringen begynner å tjene egne penger, åpner det for nye samtaler om brutto og netto lønn, skatt og sparing. Da er det smart å lære dem mer om økonomi for tenåringer og oppmuntre til boligsparing gjennom BSU så snart de har inntekt.

Målet er at barnet, når det en dag flytter ut, allerede har fått trening i alt det viktige: å budsjettere, prioritere, spare og tenke seg om før det bruker penger. Da blir overgangen til å flytte hjemmefra mye tryggere.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye lommepenger er normalt i Norge?

Det varierer mye, men mange 10–12-åringer får 200–400 kroner i måneden, mens tenåringer ofte får 500–1500 kroner avhengig av hva de selv skal dekke. Tilpass beløpet til familiens økonomi.

Når bør barn begynne å få lommepenger?

De fleste anbefaler å starte rundt 6–8-årsalderen, gjerne ved skolestart, når barnet forstår at penger kan byttes mot ting. Begynn med små, ukentlige beløp.

Bør lommepenger økes hvert år?

Det er naturlig å øke beløpet etter hvert som barnet blir eldre og overtar mer ansvar for egne utgifter. Mange justerer ved bursdag eller skolestart, gjerne i forbindelse med at barnet får dekke noe nytt selv.

Hva er «storlommepenger»?

Det er en modell for tenåringer der barnet får et større fast beløp og selv må dekke faste utgifter som klær, telefon og fritid. Det gir realistisk trening i budsjettering før de flytter ut.

Skal søsken få like mye?

Vanligvis følger beløpet alderen, slik at eldre søsken får mer. Det oppleves som rettferdig så lenge alle behandles likt på samme alder. Vær tydelig på hvorfor beløpene er forskjellige.