Deepfake-svindel – slik avslører du falske annonser og stemmer

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert september 2026

Deepfake-svindel er når kriminelle bruker kunstig intelligens til å lage falske videoer, bilder eller stemmer av ekte mennesker – for å få deg til å stole på dem og sende penger.

For noen år siden var en falsk annonse lett å avsløre. Bildet var dårlig klippet, og teksten var full av skrivefeil. Slik er det ikke lenger. I dag kan du se en kjent norsk programleder «anbefale» en investeringsplattform i en video der munnen beveger seg i takt med ordene. Eller du kan få en telefon der stemmen høres nøyaktig ut som datteren din.

Teknologien bak kalles deepfake. Den trenger ikke mye råmateriale: Noen minutter med video fra TV eller sosiale medier, eller et kort lydopptak, kan være nok til å lage noe som virker ekte ved første øyekast.

Det viktigste å forstå er at du ikke lenger kan stole på at du ser eller hører hvem som snakker. Du må i stedet sjekke det svindlerne ikke kan forfalske så lett: hvem som faktisk står bak tilbudet, og om beskjeden kommer fra en kanal du selv har valgt. Denne guiden viser hvordan. Vil du ha en bredere oversikt over svindeltyper, kan du starte med guiden om hvordan du beskytter deg mot svindel.

Hva er deepfake, og hvorfor brukes det til svindel?

Ordet er satt sammen av «deep learning», en form for maskinlæring, og «fake». Dataprogrammet lærer seg hvordan et ansikt beveger seg eller hvordan en stemme låter, og kan deretter lage nytt innhold som ligner. Resultatet kan være en video der en kjent person sier noe hun aldri har sagt, eller et lydklipp der en stemme ber om hjelp.

For svindlere er dette gull verdt. All svindel handler om tillit, og ingenting skaper tillit raskere enn et kjent ansikt eller en stemme du er glad i. Samtidig er verktøyene blitt billige og lette å bruke. Det gjør at metoder som før krevde mye arbeid, nå kan brukes mot tusenvis av mennesker samtidig.

Hvilke typer deepfake-svindel rammer nordmenn?

Falske kjendisannonser for investering og krypto

Dette er den formen du mest sannsynlig har sett selv. Du scroller på Facebook eller Instagram og ser en annonse som ligner en nyhetssak: En kjent nordmann forteller at han har tjent millioner på en ny plattform, gjerne med kunstig intelligens eller krypto. Noen ganger er det en video der personen snakker direkte til deg.

Klikker du, havner du på et skjema der du legger igjen telefonnummeret. Kort tid etter ringer en hyggelig «rådgiver». Du blir bedt om å sette inn et lite beløp, gjerne rundt et par tusen kroner. Snart ser du at pengene «vokser» på en skjerm, og du får lyst til å sette inn mer. Når du prøver å ta ut pengene, dukker det opp gebyrer, skatter eller «verifisering» som må betales først. Pengene får du aldri se igjen.

Finanstilsynet har advart mot at kjente personers navn og bilder misbrukes for å skape tillit og lokke norske investorer. Personene i annonsene har som regel ingenting med tilbudet å gjøre. Mange av disse oppleggene handler om krypto – les mer om vanlige former for kryptosvindel.

Klonet stemme på telefon

Telefonen ringer. Det er sønnen din, eller det høres i hvert fall slik ut. Han er stresset, har mistet mobilen eller havnet i trøbbel, og trenger penger raskt. Svindlerne har hentet stemmen fra videoer i sosiale medier og bruker programvare som gjør at de kan snakke med den i sanntid, eller spille av ferdige setninger.

Varianten er en ny utgave av en gammel metode, der svindlere utgir seg for å være et familiemedlem i nød. Forskjellen er at stemmen nå kan høres ekte ut.

Falske videosamtaler

Den mest avanserte formen er en videosamtale der personen på skjermen er falsk. Dette har særlig rammet bedrifter. Et kjent eksempel er et internasjonalt ingeniørselskap i Hongkong, der en ansatt i 2024 overførte et svært stort beløp etter en videokonferanse der både «økonomidirektøren» og flere kolleger var deepfakes. Privatpersoner kan møte det samme i nettdating, der svindleren bruker falske videosamtaler for å bygge et forhold før det kommer en forespørsel om penger.

Slik kjenner du igjen deepfake-svindel

De tekniske feilene blir færre for hvert år, så du bør ikke stole på at du vil se dem. Men de finnes fortsatt, og de er verdt å kjenne til:

• Munnen følger ikke helt ordene, eller tennene ser utydelige ut.
• Unaturlig blunking, stivt blikk eller et ansikt som «flimrer» i kantene når personen snur hodet.
• Stemmen er flat, uten pust og naturlige pauser, eller har en litt metallisk klang.
• I videosamtaler: Personen unngår å snu seg, holde hånden foran ansiktet eller gjøre ting du ber om.

Mye viktigere er signalene i selve situasjonen. De avslører svindelen uansett hvor god teknologien er:

• Det haster. Du må handle nå, før tilbudet forsvinner eller før noe galt skjer.
• Det lover høy og sikker avkastning. Alle investeringer med høy avkastning har også høy risiko. Ingen seriøse aktører garanterer gevinst.
• Du skal holde det hemmelig – for banken, familien eller «av sikkerhetshensyn».
• Du blir bedt om å installere en app for fjernstyring av PC-en eller mobilen, eller om å oppgi koder fra BankID.
• Betalingen skal gå på en uvanlig måte, for eksempel via krypto, gavekort eller til en konto i utlandet.
• En kjendis anbefaler et konkret produkt i en annonse som ligner en nyhetsartikkel. Det er nesten alltid falskt.

Hvordan sjekker du om et selskap har tillatelse?

Skal du investere penger, er dette den viktigste sjekken du kan gjøre – og den er gratis. Et selskap som tilbyr investeringstjenester til nordmenn, må ha tillatelse. Finanstilsynet har to verktøy du bør kjenne til:

1. Virksomhetsregisteret. Her ser du hvilke selskaper som har tillatelse fra Finanstilsynet, og hva tillatelsen gjelder. Søk på navnet selskapet bruker. Finner du det ikke, bør du ikke sende penger.
2. Markedsadvarsler. Finanstilsynet publiserer advarsler mot aktører som tilbyr investeringstjenester i Norge uten tillatelse. Sjekk om selskapet står der.

Vær oppmerksom på to feller. Svindlere bruker ofte navn som ligner på kjente norske finansselskaper, så sjekk at organisasjonsnummer og nettadresse stemmer, ikke bare navnet. Og at et selskap ikke står på advarselslisten, betyr ikke at det er trygt. Nye svindelplattformer dukker opp raskere enn noen tilsyn rekker å advare mot dem.

Er du ny i investeringsverdenen, er det lurt å lære hvordan vanlig, regulert sparing fungerer før du tar stilling til et tilbud. Guiden om investering for nybegynnere er et godt sted å starte.

Du har betalt – hva gjør du nå?

Skammen er ofte det som stopper folk fra å handle raskt. Men svindlerne er profesjonelle, og det rammer både unge og eldre, høyt utdannede og uerfarne. Det viktigste nå er tempo.

1. Ring banken med én gang. Bruk nummeret på bankens nettside eller baksiden av kortet. Be dem stoppe eller forsøke å kalle tilbake betalinger, sperre kort og nettbank om nødvendig, og spør hva de kan gjøre med transaksjonene. Jo raskere banken får vite det, jo større er sjansen for å redde noe.
2. Bytt passord og sperr tilganger. Har du installert en fjernstyringsapp eller gitt fra deg koder, må du fjerne appen, bytte passord og be banken se på BankID-en din.
3. Anmeld forholdet til politiet. Du kan anmelde bedrageri på politiet.no. Ta med skjermbilder av annonsen, nettsiden, meldinger, telefonnumre og kvitteringer for betalingene.
4. Meld fra til Finanstilsynet om det gjelder en investeringsplattform, og rapporter annonsen til plattformen den ble vist på.
5. Pass deg for «gjenvinningssvindel». Mange ofre blir kontaktet på nytt av noen som lover å hente tilbake pengene mot et gebyr. Det er nesten alltid de samme svindlerne, eller andre som har kjøpt listen med ofre.

Å bli svindlet kan være en stor økonomisk og følelsesmessig belastning. Har tapet ført deg inn i gjeld eller søvnløse netter, kan guiden om hvordan du håndterer økonomisk stress være til hjelp.

Hvordan beskytter du eldre foreldre mot deepfake-svindel?

Eldre er ikke nødvendigvis mer godtroende enn andre, men mange er mindre vant til hva teknologien i dag kan få til. Og stemmesvindel spiller på det sterkeste av alt: ønsket om å hjelpe barn og barnebarn. Noen enkle grep gjør stor forskjell:

• Avtal et kodeord i familien. Ringer «barnebarnet» og trenger penger, spør om kodeordet. En svindler kan klone stemmen, men vet ikke ordet.
• Lær bort «legg på og ring tilbake». Ring personen på nummeret du har lagret selv. Det tar ett minutt og stopper nesten all telefonsvindel.
• Snakk om kjendisannonsene. Vis gjerne et eksempel og forklar at slike annonser nesten alltid er falske, uansett hvem som er med.
• Gå gjennom innstillingene i nettbanken sammen, for eksempel lavere beløpsgrenser eller varsel ved store betalinger.
• Gjør det lett å spørre. Si tydelig at de aldri vil bli dumme av å ringe deg og sjekke, heller ikke for tiende gang.

Mer om trygg bruk av nettbank, BankID og betalingsapper for eldre finner du i guiden om digital økonomi for eldre.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få pengene tilbake etter deepfake-svindel?

Det avhenger av hvordan du betalte og hvor raskt du varslet banken. Har du selv godkjent betalingen, kan det være vanskelig å få pengene tilbake, men banken kan noen ganger stoppe eller kalle tilbake overføringer som ikke er gjennomført. Kontakt banken med en gang og anmeld forholdet.

Er det ulovlig å lage deepfake av en kjent person?

Å bruke deepfake til å lure penger fra folk er bedrageri og straffbart. Bruk av andres bilde, navn og stemme i reklame uten samtykke er også i strid med norsk lov.

Hvordan vet jeg om en investeringsannonse er ekte?

Slå opp selskapet i Finanstilsynets virksomhetsregister og markedsadvarsler. Seriøse aktører lover ikke sikker, høy avkastning, og kjente personer anbefaler sjelden konkrete investeringsprodukter i annonser.

Hva gjør jeg hvis «familien» ringer og trenger penger?

Legg på og ring tilbake på nummeret du har lagret. Spør om kodeordet hvis dere har et. Ekte familie forstår at du sjekker.