Investere i fremvoksende markeder

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Fremvoksende markeder – «emerging markets» på engelsk – er aksjemarkedene i land som er i rask økonomisk utvikling, som India, Kina, Brasil og Indonesia. De kan gi høyere vekst enn vestlige markeder, men svingningene er også større.

Tenk på det slik: i et fremvoksende marked er økonomien fortsatt på vei opp. Befolkningen blir rikere, flere flytter til byene, og forbruket vokser raskt. Det gir selskapene i disse landene mulighet til å vokse fortere enn modne selskaper i Norge, USA eller Tyskland. Til gjengjeld er disse markedene mer ustabile – politisk, økonomisk og valutamessig.

For en vanlig norsk sparer er den enkleste måten å investere i fremvoksende markeder gjennom et indeksfond eller et børshandlet fond (ETF) som følger en emerging markets-indeks. Du trenger altså ikke å plukke enkeltaksjer i India eller Brasil selv – du kjøper hele markedet i ett enkelt fond.

Spørsmålet for de fleste er ikke om man skal eie fremvoksende markeder i det hele tatt, men hvor stor andel det bør utgjøre. Et godt utgangspunkt er at det allerede er en liten del av et vanlig globalt indeksfond, og at du kan øke andelen litt hvis du tåler ekstra risiko og har lang tidshorisont.

Hva er egentlig fremvoksende markeder?

Fremvoksende markeder er en samlebetegnelse på land som har kommet et stykke i den økonomiske utviklingen, men som ennå ikke regnes som «utviklede» økonomier på linje med USA, Japan eller Vest-Europa. Indeksleverandører som MSCI og FTSE deler verden inn i tre grupper: utviklede markeder (developed), fremvoksende markeder (emerging) og grensemarkeder (frontier).

De største landene i en typisk emerging markets-indeks er Kina, India, Taiwan, Sør-Korea og Brasil. Til sammen utgjør fremvoksende markeder rundt 10–12 prosent av verdens samlede børsverdi, selv om landene står for en mye større andel av verdens befolkning og en voksende del av verdens BNP.

Hvorfor investere i fremvoksende markeder?

Hovedargumentet er vekstpotensial. Yngre befolkninger, urbanisering og en voksende middelklasse gir grobunn for at selskapene i disse landene kan vokse raskere enn modne selskaper i Vesten. Mange av verdens mest spennende teknologi- og forbruksselskaper finnes nettopp i Asia.

Et annet argument er diversifisering. Fremvoksende markeder beveger seg ikke alltid i takt med Oslo Børs eller Wall Street. Når du sprer pengene over flere regioner, reduserer du risikoen for at hele porteføljen rammes samtidig. Akkurat som med all investering henger risiko og avkastning tett sammen: høyere forventet avkastning følger med høyere svingninger.

Hvilke risikoer bør du kjenne til?

Den viktigste risikoen er rett og slett at svingningene er større. Et fall på 30–40 prosent på kort tid er ikke uvanlig i fremvoksende markeder. Derfor egner dette seg dårlig for penger du trenger om kort tid – tidshorisonten bør være minst sju til ti år.

Politisk og regulatorisk risiko

I flere fremvoksende land kan myndighetene gripe inn i markedet på måter vi sjelden ser i Norge – med plutselige reguleringer, kapitalkontroll eller inngrep mot enkeltbransjer. Kinas innstramming overfor teknologiselskaper for noen år siden er et godt eksempel.

Valutarisiko

Når du investerer i utlandet, er avkastningen din avhengig av valutakursene. Selv om aksjene stiger målt i lokal valuta, kan en svekkelse av valutaen spise opp gevinsten når du regner om til kroner. Dette er en sentral del av valutarisiko når du investerer globalt.

Hvordan investerer du i praksis?

For de aller fleste er fond veien å gå. Du kan velge et eget fremvoksende markeder-fond, eller du kan velge et bredt globalt indeksfond som allerede inkluderer disse landene. Mange globale «all world»-fond har rundt 10 prosent i fremvoksende markeder innebygd.

• Velg et indeksfond eller en ETF som følger en bred EM-indeks
• Sjekk de løpende kostnadene – billigere er som regel bedre over tid
• Bruk gjerne en aksjesparekonto (ASK) for gunstig skatt og utsatt skatt på gevinst
• Sett opp en fast spareavtale så du kjøper jevnt
• Ikke prøv å «time» markedet – jevn sparing over tid er smartere

Hvis du vil se hvordan ulik avkastning og spareperiode påvirker sluttsummen, kan du leke deg med en avkastningskalkulator eller en sparekalkulator. Husk at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtiden.

Hvor stor andel bør fremvoksende markeder utgjøre?

Det finnes ingen fasit, men en vanlig tommelfingerregel er at fremvoksende markeder bør utgjøre den naturlige vekten i en verdensindeks – altså rundt 10 prosent – eventuelt litt mer hvis du har høy risikotoleranse og lang horisont. Noen sparere lar et globalt indeksfond gjøre jobben helt automatisk, mens andre legger til et eget EM-fond for å øke andelen til 15–20 prosent.

Uansett hvilken andel du velger, bør du rebalansere porteføljen med jevne mellomrom slik at andelen ikke driver for langt unna det du opprinnelig planla.

Ofte stilte spørsmål

Er fremvoksende markeder for risikabelt for nybegynnere?

Ikke nødvendigvis. Gjennom et bredt globalt indeksfond får nybegynnere en liten, balansert eksponering uten å måtte ta egne valg. Det er først hvis du øker andelen kraftig at risikoen blir noe du virkelig må tåle.

Bør jeg velge et eget EM-fond eller et globalt fond?

Et globalt indeksfond er enklest og inkluderer fremvoksende markeder automatisk. Et eget EM-fond gir deg muligheten til å øke andelen bevisst, men krever at du følger litt mer med.

Hvor lang tidshorisont bør jeg ha?

Minst sju til ti år. Svingningene er for store til at fremvoksende markeder passer for penger du trenger på kort sikt.

Hvordan beskattes gevinst fra fremvoksende markeder?

Aksjefond beskattes etter de vanlige reglene for aksjegevinst i Norge. Bruker du en aksjesparekonto, utsetter du skatten til du tar pengene ut av kontoen.

Fremvoksende markeder kan være et nyttig krydder i en langsiktig portefølje, men de bør alltid kombineres med en solid langsiktig sparestrategi og en realistisk forståelse av egen risikoprofil.